Du har trent på straffespark i hele sommer. I løpet av de siste treningene har du truffet blink nesten hver gang. Så når cupfinalen skal avgjøres med en straffekonkurranse, kommer sannhetens øyeblikk. Det må bli mål, ellers ryker pokalen.

Du klinker til ballen, men ser til din forskrekkelse at den flyr flere meter over mål. Hvordan kunne det skje?

En nærmere titt viser at det kan være en liten del i hjernen vår som er ansvarlig for hvordan vi presterer når vi må gjennomføre fysiske øvelser under press.

Men det kan også se ut til at hvor mye vi tåler å tape også påvirker prestasjonsevnen.  

Tåler du å tape?

- Vi kan måle noens aversjon mot å tape og dermed sette oppgaven innenfor et rammeverk som kan hjelpe dem å unngå å få jernteppe, sier Vikram Chib, i en pressemelding.

Sammen med en gruppe forskere, viser Chib i en studie nylig publisert i the Journal of Neuroscience, hvordan man reagerer på pressede situasjoner, og hva som skjer når man faller for presset.

Tilsynelatende er det to faktorer som er avgjørende: hva vi oppnår ved å prestere, og hvor mye vi er villig til å tape.

Gjennom en rekke forsøk med 26 deltakere, fikk forskerne et lite innblikk i hjernens evne til å takle prestasjonspress, men også hvorfor man reagerer ulikt.

Fra lek til alvor

I første omgang lærte alle forsøkspersonene seg et kort, men komplisert dataspill som krevde nøyaktig håndføring. Dermed ble spillet justert etter hver enkelt deltaker, slik at alle stilte likt neste dag.

Men denne gangen stod det plutselig mer på spill. Alle fikk utdelt rundt 600 kroner og for hver runde de spilte fikk de beskjed om at de kunne vinne opptil 600 kroner ekstra eller tape opptil 600 kroner. Slik fortsatte de i flere hundre omganger.

I tillegg undersøkte de hvor mye hver enkelt deltaker var villig til å tape, ved å se hvor mange av 140 veddemål de var villige til å ta, ut i fra hvor mye de kunne vinne og tape.

- Vi så at måten vi satte rammeverket for insentivet - som et potensiale til å vinne eller tape - hadde en bemerkelsesverdig effekt på deltakernes oppførsel idét de utførte en velkjent øvelse, forteller Chib.

Videre så forskerne at høy og lav aversjon mot å tape også gav utslag på studiens resultater. De som hadde høy motvilje for å tape, spilte bedre når de ble truet med å tape pengene de hadde, og feilet når de kunne vinne stort. De som derimot hadde en lavere terskel for å tape, greide seg bedre, men feilet oftere når de kunne tape stort.

Hjernens belønning

For å se hvordan hjernen reagerte på belønningen, overvåket forskerne forsøkspersonene i en MRI-maskin mens de spilte. De fulgte med på den delen av hjernen som kalles striatum ventrale, som bearbeider belønning og bevegelse.

Aktiviteten i denne delen av hjernen økte betydelig når det stod om penger, uavhengig av om det gjaldt tap eller vinninger. Innad i gruppen var det likevel variasjoner i aktiviteten.

De som var motvillig til tap hadde lav aktivitet når de spillte for å vinne, mens de som var mer avslappet, hadde lav aktivitet når de spillte for å unngå å tape.

Forskerne mener dette bekrefter at det er striatum ventrale som styrer prestasjonsevnen vår under press, og tror dette kan hjelpe oss å bedre mestre jernteppet.

Referanse:

Chib, V., Shimojo, S. og O’Doherty, J. The Effects of Incentive Framing on Performance DEcrements for Large Monetry Outcomes: Behavioral and Neural Mechanisms. Journal of Neuroscience (2014)