I og på kroppen vår lever flere tusen forskjellige bakteriearter.

Forskere hatt store problemer med å finne ut hva alle bakteriene gjør, og hvordan de gjør det. De vet bare at vi og bakteriene har inngått en eller annen form for samarbeid.

Nå viser en ny studie fra University of California hva en helt vanlig melkesyrebakterie i kvinnens vagina gjør. Resultatet kan kanskje revolusjonere den farmasøytiske industrien.

Bakterien produserer nemlig en ukjent form for antibiotika, som bekjemper ondartede bakterier som stafylokokker.

Professor Michael Fischbach fra University of California forteller:

– Vi er vant til å tenke at medisiner blir laget av industrien og krever resept fra en lege. Men vi har funnet ut at bakteriene i kroppene våre hopper over alle de leddene og leverer medisiner rett i blodårene dine.

Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell.

Dansk forsker jubler

Professor Oluf Borbye Pedersen, forskningsleder ved Novo Nordisk Fondens Metabolismecenter ved Københavns Universitet, forsker selv på de bakteriene som lever i symbiose med oss mennesker.

Pedersen har lest den nye studien og kaller det et paradigmeskifte.

– Forskerne har påvist et helt nytt reservoar av mulige legemidler. Vi har levd med disse bakteriene i mange tusen år, så vi kan være ganske sikre på at vi ikke trenger å være redde for bivirkninger. Det er veldig lovende, mener han.

Datamaskin finner gen-klynger

Forskerne har undersøkt hele arvemassen fra 2340 bakteriearter som lever i menneskets munnhule, nesehule, tarm, vagina og på huden vår.

Forskerne valgte å fokusere på én bakterie av de 2340 og én klynge av gener av mer enn 3000.

En helt normal melkesyrebakterie i kvinnens vagina, Lactobacillus gasseri, produserer stoffet lactocillin, som viste seg å være et kraftig antibiotikum.

Lactocillin tar livet av forskjellige skadelige bakterier, også gule stafylokokker (den mest vanlige årsaken til betennelse i operasjonssår), men samtidig lar den alle de gunstige bakteriene være i fred.

Det er en viktig oppdagelse, ifølge Oluf Borbye Pedersen.

– Det er en ønskedrøm. De har funnet et nytt antibiotikum som naturen selv lager, sier Pedersen.

Mer på vei

Ifølge Pedersen er sannsynligvis mer i vente:

– Vi har sannsynligvis bare sett toppen av isfjellet, sier han og forteller at studien kan ha veldig store implikasjoner for legemiddelutvikling.

Det er nemlig ikke bare nye antibiotika vi kan finne. Trolig kan man finne andre former for medisiner.

Årsaken er at mange av disse stoffene allerede blir produsert i blant annet tarmen, hvor de trenger gjennom tarmveggen og påvirker oss ulike måter. Vi har bare ikke funnet dem enda.

– Fra forsøk på dyr vet vi at bakteriene har en enorm innvirkning på oss. Det vet vi fordi en dysfunksjonell bakteriesammensetning fører til alt fra fedme til atferdsforstyrrelser, sier Pedersen.

– Hos mennesker vet vi veldig lite om bakterienes signalstoffer, men den nye studien peker på en måte for å undersøke dette. Det gjør at man i fremtiden kan utvikle legemidler på en helt nye måte. 

Referanse: 

Mohamed S. Donia m. fl.: A Systematic Analysis of Biosynthetic Gene Clusters in the Human Microbiome Reveals a Common Family of Antibiotics, Cell, DOI: 10.1016/j.cell.2014.08.032 (Sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.