Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Glaucopsyche arion-sommerfuglen
Den første tiden lever larven i trærne. Etter 10 til 20 dager slipper den seg ned på jorden. Ved den minste berøring, lager larven et sukkerholdig stoff og aminosyrer bak en kjertel på bakkroppen. Dette er svært tiltrekkende for maur, som liker å spise det sukkersøte stoffet. Når mauren finner en slik larve, bringer den larven til maurtuen. Av maten maurene har samlet inn og av maurlarvene, fortsetter larven å leve i maurtuen.
Maurtuer har mye å tilby. De er godt beskyttet, og de er stabile og ressursrike. Et slikt hjem lokker ikke bare maur, men også mange andre insekter. På mange måter er maurtuen alt en liten skapning kan be om. Så lenge man kan holde seg inne med en hær av maur.
Maur bruker luktesansen sin til å skille ut venner fra fiender. For å kunne få lov til å bo der, er inntrengerne derfor nødt til å foreta noen lure grep. For eksempel endrer de sine kjemiske luktesignaler.
Men det stopper ikke bare der.
Maur lever i komplekse samfunn. For å opprettholde dette samfunnet, er de nødt til å kommunisere. Forskere fra Universitet i Torino i Italia ønsket derfor å undersøke om insektenes bruk av lydsignaler også hadde noe å si. De ønsket å se på hvordan inntrengerne lærte seg å bruke lyd for å ikke bli oppdaget av de aggressive maurene.
En tidligere studie, utført av Fransesca Barbero og andre forskere ved Center for Ecology and Hydrology og ved University of Oxford i 2009, har vist at dronningen til Myrmica-maurene har karakteristiske lyder som er anerledes fra arbeidsmaurene sine. På denne måten øker dronningen den sosiale statusen.
I den nye studien har forskerne funnet ut at Glaucopsyche arion-sommerfuglen, en sommerfuglart innen blåvingene, forstår dette og bruker det til sin egen fordel.
Gjennom flere år har Barbero og hans team samlet og analysert lydsignalene mellom sommerfuglen og maurene. Ved hjelp av en spesialprodusert mikrofon, spilte de inn lydsignalene mellom maurene og sommerfugl-larvene. Lydene viste at larvene etterlignet dronningen, og med dette oppnådde også de høyere status i maurtuen.
I tillegg var larvene så glupe at de brukte lydsignalene til å lure de andre maurene til å rengjøre for dem og mate dem.
– Signalene som formidles inneholder ganske kompleks informasjon, ikke bare mellom arbeidermaurene, men også utenfor kolonien. For eksempel under matjakten, men også inne i maurtuen og mellom kastene, sier Barbero, forskerlederen i studien ved Universitet i Torino.
Forskerne håper disse funnene vil styrke forskningen innen akustisk kommunikasjon mellom sosiale parasitter og maur. De håper også på et betydelig fremskritt i menneskets forståelse av de komplekse mekanismene.
Funnene ble nylig presentert på møtet til Acoustical Society of America (ASA).
– Genialt å bo sammen med maur
Tone Birkemoe, professor ved Institutt for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), forteller at denne levemåten har en stor fordel for de insektene som bor hos maurene.
Hun forteller at det er flere blåvinger som lever slik. Egenskapene til disse sommerfuglene er medfødt og livets oppgave krever at de kommer seg inn i en maurtue som larve.
Dessuten påpeker hun at det finnes flere insekter som også bruker lyd til å lure andre insekter, ofte for å få tak i mat.
– Blåvingene er avhengige av å få hjelp av maur. Hvis de ikke får hjelp, dør de. Ellers er det jo helt genialt å bo sammen med maur. De forsvarer, henter mat og passer på, sier Birkemoe.
Hun mener at studien kan være viktig for å forstå hvordan dyr kommuniserer. De knepene inntrengere bruker kan danne grunnlaget for nye typer maurbekjempelse der dette er aktuelt, ifølge Birkemoe.
– Og så er det jo spennende da, at sommerfuglene faktisk bruker mange typer kommunikasjon for å manipulere maurene de bor hos.