Det danske forskningsprosjektet OPUS hevder å ha påvist at ny nordisk mat som skolemat er sunnere enn de tradisjonelle matpakkene,

Et forsøk på 834 skolebarn i alderen åtte til elleve år viste at tre måneders skolemat – som består av to mellommåltider og en varm lunsj etter de nordiske prinsippene om lokale, økologisk råvarer og mer nøtter, grønt og fisk – gjør elevene sunnere enn når de spiser matpakker hjemmefra.

Forsøket viser ifølge pressemeldingen at elevene fikk litt lavere blodtrykk, mindre fett i blodet og en litt bedre insulinfølsomhet.

Men så enkelt er det ikke. Det påpeker flere forskere.

– Forsøket viser at skolemat er bra for elevene. Men det kommer ikke som en overraskelse på noen. Hvis man hadde gjort det samme uten nordisk mat, ville man kommet til samme resultat. De hadde fått samme resultat med kiwi og olivenolje i stedet for Fejø-epler og rapsolje.

– Dette gir ikke dokumentasjon for at dette kostholdet er sunt, er dommen fra Gitte Laub Hansen, ernæringsforsker og konstituert prosjektsjef ved Kræftens Bekæmpelses avdeling for forebyggelse og dokumentasjon.

Sammenlignet med matpakker

OPUS har tidligere blitt kritisert for å være raskt ute med litt for store konklusjoner om ny nordisk hverdagsmat.

Gitte Laub Hansen særlig kritisk til måten undersøkelsen er lagt opp.

Forskerne i OPUS har bare observert effekten i tre måneder. De har ikke gjort målinger på en annen gruppe som spiste mat som følger myndighetenes kostholdsråd. Eller elever som spiste middelhavskost, som forskerne i OPUS tidligere har sammenlignet ny nordisk hverdagsmat med.

– Hvis man vil ha dokumentasjon for at ramsløkpesto er bedre enn majones, må man sammenligne ny nordisk mat med vanlig mat etter de danske kostholdsrådene. Det nytter ikke noe å sammenligne epler og pærer.

– OPUS sammenligner ny nordisk hverdagsmat med en vanlig matpakke. Det er et problem fordi vi vet at en del barn ikke spiser matpakke hver dag. Det vil si at de bare kan gi dokumentasjon for at det hjelper å gi barn mat, mener Hansen.

Mange barn spiser ikke matpakken sin

En annen dansk undersøkelse, den såkalte Skolebørnsundersøgelse fra 2010, viser at åtte prosent av jentene og tolv prosent av guttene hopper over minst tre måltider i uken når de er elleve år gamle.

Blant 13-årigene er tallene oppe i 15 prosent og 19 prosent.

– Det er jo ikke rocket science at det å gi sunn mat til barn som bare får lunsj to ganger i uken, er bra for dem, påpeker Hansen.

Står ikke sterkere mot livsstilssykdommer

Det kommer også kritikk fra Ulla Nørgaard Toft, seniorforsker ved Forskningssenter for forebyggelse og helse i Region Hovedstaden, som påpeker at barna faktisk la på seg ganske mye.

– På tre måneder økte livmålet med en halv centimeter i barnas livmål, og det er mye for et barn. Så resultatene er ikke entydig gode, sier Toft.

– Hvis det er gjennomsnittet, er det jo noen barn som har gått opp betydelig mer. Det er bekymringsfullt i forhold til diabetes og hjerte- og karsykdommer, påpeker hun.

TLC-effekt: Oppmerksomhet hjelper

Forsøket viste imidlertid ingen kortvarig effekt for det primære fokuset i undersøkelsen: det metabolske syndromet; et samlet mål for risikoen for å utvikle livsstilssykdommer. Den samlede effekten på kolesteroltallene var også nøytral, ifølge forskerne selv.

Gitte Laub Hansen påpeker at de andre små forbedringene kanskje kommer av at et stort forsøk alltid gir ekstra oppmerksomhet og et spesielt fokus på helse og velvære.

– Slik er det i alle vitenskapelige intervensjoner. Man kaller det TLC-effekten: tender loving care.

Bare ett eksempel på sunn mat

Leder av skoleforsøket, Kim Fleischer Michaelsen, er enig i en del av kritikken. Han sier begrensningene skyldes mangel på tid og penger.

– Vi har aldri sagt man ikke kan gjøre det samme med andre råvarer. Dette er ett eksempel på et sunt kosthold, sier Michaelsen, som er professor i barneernæring ved Københavns Universitet.

Michaelsen peker også på at det er første gang man har gjort målinger på hva sunn skolemat gjør ved barnas kropper.

– Nå har vi undersøkt det og samlet inn data om insulinfølsomhet, blodtrykk og nivået av triglycerid i blodet. Det synes jeg er spennende. Og det også fint hvis vi kan vise at skolemat er bra.

Hvor stor er effekten av å være med i et forsøk?

Professoren er enig i at det kan gi en positiv effekt. Men han sier at forskerne var oppmerksomhet på det i alle stadier av forsøket.

– Vi kan ikke utelukke at det har en effekt at barna har vært med på kjøkkenet og har vært med på å servere maten. Vi tror det hjelper at barna deltar, men det kan vi ikke si med sikkerhet, sier Michaelsen.

Forskningen i OPUS er finansiert av Nordea-fondet med 100 millioner kroner. I spissen for prosjektet står professor ved Københavns Universitet Arne Astrup og Kim Fleischer Michaelsen.

Den danske TV-kokken Claus Meyer har stått i spissen for utviklingen av ny nordisk hverdagsmat til prosjektet. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.