Både positive og negative følelser etter en hendelse blir igjen i en Alzheimers-pasient lenger enn minnet av selve hendelsen. (Foto: Colourbox.com)

Alzheimers-pasienter setter pris på besøk selv om de glemmer

Besøk fra pårørende har større effekt på eldre med Alzheimers sykdom enn tidligere trodd.

2.10 2014 05:00

Mange har kanskje følt på håpløsheten når en vi holder kjært mister hukommelsen og ikke lenger husker hvem du er, selv om du kommer på besøk daglig.

Men tid brakt sammen med pårørende kan likevel påvirke Alzheimers-pasienten, selv om selve besøket blir glemt.

De positive følelsene fra besøket forsvinner ikke bestandig sammen med minnet.

Minner og følelser

Alzheimers sykdom forårsaker et gradvis tap av hjerneceller, og er ofte årsaken til demens. Noen av vanligste symptomene er tap av minnet, problemer med å resonnere og desorientering.

Men selv om vi vet at hukommelsen kan forsvinne, vet vi lite om hvordan pasientenes emosjonelle reaksjoner lever videre etter at et minne er visket ut fra bevisstheten.

I en liten studie av en gruppe mennesker med Alzheimers, sammenlignet forskere deres emosjonelle responser med en gruppe mennesker med hukommelsen i behold.

Ved å vise forsøkspersonene filmklipp med innhold som skulle vekke latter og glede, eller sorg og tårer, ville forskerne se hvor lenge følelsene knyttet til filmene varte.

Et levende følelsesliv

Omtrent fem minutter etter å ha sett på filmklippene, undersøkte forskerne deltakernes hukommelse med en rekke kontrollspørsmål.

Som forventet husket pasientene lite eller ingenting av filmene de hadde sett.

Men i tillegg til å svare på hvor mye av filmene de kunne huske, ble pasientene også bedt om å svare på spørsmål for å kartlegge deres følelsesmessige sinnstilstand, før og etter filmene.

Pasientene med Alzheimers hadde høyere målinger på både sorg og glede i opptil en halv time etter filmvisningen.

Forskerne meldte også at jo mindre pasientene husket fra filmen, jo lengre varte følelsen deres av sorg.

Motivasjon til interaksjon

Edmarie Guzmán-Vélez, én av forskerne bak denne studien, mener dette er dette er et vitenskapelig holdepunkt for at dementes følelsesliv består, selv om hukommelsen har sviktet.

- Våre funn burde motivere omsorgspersoner ved at de viser dem at deres handlinger rettet mot pasientene virkelig har betydning, sier hun i en pressemelding.

- Hyppige besøk og sosiale interaksoner, trim, dans, vitsing og servering av pasientenes favorittmat er enkle handlinger som kan ha en varig, emosjonell innvirkning på pasientenes livskvalitet og subjektive velhetsfølelse, understreker Guzmán-Vélez.

Forskerne bak studien understreker også at negative handlinger vil ha en større effekt på pasientene, selv om de ikke husker at det har skjedd. For eksempel kan det å bli forsømt av en omsorgsarbeider ha en negativ virkning.

Referanse:

Guzmán-Vélez, E. Feinstein, J. Tranel, D. Feelings without memory in alzheimer disease. Cognitive and behavioral neurology (2014)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse