I fjor kom det første pollenvarselet 2. mars, i år kommer det så tidlig som 11. februar. Dette likevel ikke rekord, ifølge Pollenvarslingen i Norges Astma- og allergiforbund.

- I fjor var det faktisk en sen start på grunn av mye nedbør i slutten av februar. Som en generell trend, så begynner pollensesongen mye tidligere nå enn på 1980- og -90-tallet, forteller leder for pollenvarslingen, Hallvard Ramfjord til NTB.

For 10-20 år siden startet pollensesongen i gjennomsnitt i midten av mars, nå starter den vanligvis i månedsskiftet februar-mars. Årsaken er de milde vintrene som får de pollenbærende raklene på trærne til å modnes tidligere.

Været avgjør

Hallvard Ramfjord understreker at mandagens varsel ikke betyr at pollensesongen allerede er i gang.

- Men det er viktig å varsle i forkant, fordi mange må begynne med forebyggende medisin en uke før utbruddet kommer for å få best mulig effekt, forklarer han.

Mandagens måling viser en svak forekomst av orepollen på Østlandet, mens verken bjørk, hassel, gress eller burot gir noe utslag ennå.

Men dersom det blir mildt de nærmeste ukene, regner ekspertene med at sesongen er i gang innen begynnelsen av mars.

- Men det er vanskelig å si, fordi vi ikke får langtidsvarsler nå som forteller oss om det vil bli nedbør siste uke i februar, påpeker Ramfjord.

Tøffere

De milde vintrene gjør pollensesongen lengre og mer belastende for allergikerne.

- Når den totalt eksponeringstiden øker, så blir situasjonen forverret, sier Ramfjord. I tillegg har det blitt mer bjørk i Norge, noe som betyr mer bjørkepollen i luften. Det forverrer situasjonen ytterligere.

Hovedårsaken er gjengroing av kulturlandskap, blant annet på grunn av endringer i jordbruksforhold.

I Norge er det bjørkepollen som flest pollenallergikere reagerer på. Flere allergiske

I dag anslås det at rundt 800.000 - 900.000 personer er rammet av pollenallergi på landsbasis. Det er mer enn en fordobling siden 1970.

Det finnes en rekke teorier om årsakene.

- Én sannsynlig forklaring er at vi befinner oss mye innendørs nå enn før. På 1950-tallet var folk innendørs 75 prosent av tida, mens vi nå er det i 90 prosent av tida. Da betyr det mye hva du omgir deg meg med inne. Mange får blant annet problemer på grunn av dårlige bygningsmaterialer.

- Dessuten, når man er så lite ute, så får man ikke bygd opp forsvarsmekanismene mot allergi på samme måte som man fikk tidligere. Immunitetsapparatet blir rett og slett ikke nok, forteller Ramfjord.

Andre teorier mener dagens moderne levesett og kosthold fører til mer allergi, spesielt blir e-stoffer i maten sett på som uheldig.

- Men dette er sammensatt og ikke lett å gi en enkel forklaring på, understreker Ramfjord.

(©NTB)