Konservator Eskil Følstad ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter sier til NTB at dette funnet kan sammenlignes med tilsvarende høvdinghaller i Kaupang og Borre i Vestfold og i Borge i Lofoten.

Han mener at hallen på Haug kan ha vært i bruk ved høvdingens politiske og religiøse møter for 1 500 år siden, kanskje enda tidligere. Alderen er ennå ikke fastslått. Men det arbeides med planer om utgravinger som kan gi nøyaktige dateringer.

Tørkesommer

Dette fornminnet - og mange andre i samme område - ble oppdaget fordi tørkesommeren i fjor avslørte spor som tidligere ikke har vært kjent.

Spor etter gravhauger og hus ble da godt synlige fra luften på grunn av variasjoner i vekstvilkårene for kornet på de tørre åkrene.

Plantene vokste særlig dårlig på den tørre sandterrassen der hallen har stått, men merkbart bedre i de over 20 stolpehullene etter stolpene som har båret takkonstruksjonen.

To rekker av stolpehull forteller at hallen har vært minst 48 meter lang, og med en bredde på mellom 6,5 og 8,5 meter.

Resultater av de foreløpige arkeologiske undersøkelsene ble presentert på en pressekonferanse på Stiklestad Nasjonale Kultursenter torsdag. Geofysiker Kevin Barton fra University of Sligo i Irland har foretatt undersøkelser blant annet med radarteknologi og målinger av magnetisk motstand i jorda.

Kong Olavs årmann

- Fra skriftlige kilder og arkeologiske utgravninger vet vi at Haug var en sentral gård i jernalder og middelalder. Derfor er det ekstra spennende å finne en hallbygning på denne gården, sier Eskil Følstad.

Han minner om at sagaskriveren Snorre Sturlason nevner Haug i flere sammenhenger, blant annet i forbindelse med at Olav Haraldson - senere mest kjent som Olav den hellige - var på Mære i Nord-Trøndelag i 1022.

Der befalte han bøndene å slutte med bloting. I den anledning sendte han bud til sin årmann - det vil si ombudsmann - Toralde på Haug i Verdal, for å få vite om bøndene i Trøndelag fortsatt drev med bloting. Det kunne Toralde bekrefte, ifølge Snorre.

Eskil Følstad mener at hallen som det nå er funnet rester av, sannsynligvis sto på Haug lenge før den perioden Snorre skriver om.

(NTB)