- Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Det må ha vært min lærebok i organisk kjemi på universitetet. Den var av Morrison og Boyd, hvis jeg ikke husker feil. Den viste meg at selv kompliserte emner kan forklares enkelt. I tillegg må jeg nevne Shakespeare.

- Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Som forsker elsket jeg å gjøre nye oppdagelser og jobbe sammen med de unge menneskene på laben min. Etter at jeg fikk Nobelprisen har det ikke vært mye tid til å drive forskning; jeg føler meg nesten som en mikroorganisme under mikroskopet som alle studerer. Men jeg har også hatt to fantastiske år med mye interessant aktivitet.

- Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Jeg er akkurat ferdig med Tom Friedmans bok The world is flat, som handler om hvordan den teknologiske utviklingen i Sørøst-Asia vil få enorme konsekvenser for Europa og USA. Nå skal jeg i gang med en bok av Jim Wallace som heter Good Politics. Den analyserer forholdet mellom venstre- og høyresiden i amerikansk politikk. Good Politics går også inn på forholdet mellom religion og politikk, et emne som er svært aktuelt i USA i disse dager.

- Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Mozart. Fordi det er rytmisk, intelligent og morsom musikk å høre på.

- Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Faren min var professor i kjemi. Han sa til meg at det viktigste er å forstå prinsippene, og ikke pugge detaljene. Det håper jeg at jeg har klart å følge.

- Hva gjør du når du skal slappe av?

- Jeg trener, og drar på skikkelig campingferie i villmarken med familien min. Vi reiser ofte til Nord-Canada, rundt Hudson Bay. Du kan vel kalle meg en Nansen-wannabe på grunn av de turene.

- Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Journalist. Det er en yrkesgruppe som har et stort formidlings- og forklaringsansvar. En av de mest spennende journalistene jeg vet om er nordmannen Erik Sævereid, som satt i London under andre verdenskrig.

- Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Norsk! På grunn av min norske bakgrunn har jeg veldig lyst til det. Jeg kan bare sånne enkle uttrykk som jeg brukte for å snakke med min bestemor. Jeg er faktisk mer norsk enn Gro Harlem Brundtland, og jeg har slektninger fra alle sider av Skandinavia.

- I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- Når jeg er ute og går alene. Her i Oslo synes jeg det er flott å rusle ved Akershus festning når solen går ned. Da føler jeg at jeg har fred med verden.

- Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- Basisen. Amerikanerne vet så lite om grunnforskning, og hvordan ting virkelig henger sammen. For eksempel tror veldig mange av dem at dinosaurene og hulemenneskene levde samtidig. Trolig på grunn av tegneserien om Flintstones.

- Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Jeg er ofte den eneste forskeren i middagsselskap! Da pleier jeg å si at min jobb er å forklare den molekylære bakgrunnen for menneskelige helseproblemer, sånn at vi kan løse disse problemene med bedre behandling.

- Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Forskning på miljøet, dette er virkelig den viktigste forskningen i verden. I tillegg burde forskning på infeksjonssykdommer som rammer den fattige delen av verden få mye mer penger.

- Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Jeg vil gjerne høre hans eller hennes mening om at religion blir brukt i politikken, og jeg er sikker på at vi hadde kommet til enighet etterhvert.

- Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Akkurat nå gleder jeg meg mest til å komme hjem, for jeg har reist mye i det siste. Det er også alltid veldig fint å komme til Norge, for her føler jeg på en måte hjemme. Men jeg elsker å reise. Neste sted jeg skal til er Sør-Afrika, og det ser jeg veldig fram til.

- En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Jeg vil ta med meg datteren min, Claire. Hun studerer byplanlegging og landskapsarkitektur, og hun er alltid spennende å snakke med, for jeg lærer alltid noe nytt.

- Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- “Velkommen til Jorda! Menneskene her i det store og hele en flott art, men vi har klart å skape en del problemer for oss selv. Vi vil gjerne vise dere det fineste vi har, og det dårligste, slik at dere kan trekke lærdom av våre feil.”

- Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- Adferdsforskning. Tiden burde være overmoden for dette. Nå vet vi på en måte så mye, men samtidig viser ikke adferden vår at vi egentlig kan så mye. Menneskene røyker fremdeles, selv om vi vet at det er skadelig. Det er ikke samsvar mellom hva vi vet, og politikken som føres. Hvorfor er det sånn? Det er her adferdsforskningen kommer inn i bildet, slik at vi kan lære mer om dette paradokset.

- Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Norge har ikke innsett hvor utrolig mye som ligger til rette for å drive god forskning i her i landet. Jeg tror nok at gjennombruddet vil komme innen klimaendring eller miljø. Som jeg sa i mitt innlegg på FUGE-konferansen er det viktig for Norge å investere mer i utdannelse, og da spesielt på barneskolenivå.

- Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Jes synes politikerne gjør en bra jobb, men de kan absolutt gjøre det bedre ved å investere mer i forskning. I tillegg må de tenke mer langsiktig enn i dag. Forskningsgjennombrudd kommer ikke over natten, snarere tar det lang tid før investeringene gir avkastning innenfor forskning. Kanskje så lang tid som tretti år.

- Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Jeg og barna mine er en stor fan av Gro Harlem Brundtland, som jeg var så heldig å få møte for ikke så lenge siden. Hun har gjort alt; vært miljøvernminister, lege, statsminister og ikke minst leder i Verdens Helseorganisasjon. Hun er vel ikke den rette å bytte plass med på en måte, men jeg skulle gjerne fulgt henne rundt en tid.

- Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- Mine tre verste egenskaper er at jeg har en tendens til å utsette det jeg skal gjøre, jeg er uorganisert og distré og jeg må ha min daglige dose mosjon, ellers så blir jeg i dårlig humør. Mine tre beste egenskaper er at jeg mener vel, prøver å ikke være egoistisk og at jeg elsker min familie.

- En god film du har sett?

- The March of the Penguins. Det er en fransk dokumenter om pingviner som viser hvor utrolig menneskelige disse fuglene er. Den ble en overraskende “hit” i USA nå nylig.

- Hva mener du om homøopati?

- Jeg synes det ser ut som om det er noens gode tanke som ingen har klart å vise har virkelig verdi.

- En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- At vi egentlig ikke vet, men vitenskapelig sett så skjedde det en universal eksplosjon som fikk kjemiske krefter i gang. Deretter at ting utviklet seg til slik vi ser det i dag. Samtidig vil jeg foretelle at mange religiøse ledere i fortiden hevdet at Jorda ble skapt på en religiøs måte, og at det fortsatt foregår en diskusjon mellom disse to synspunktene, og at det er sånn det må være. Det er plass til begge syn.

- Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Da jeg jobbet på laben skjedde det nesten hver eneste dag i møte med unge, intelligente mennesker. Sist gang jeg innrømmet feil i offentligheten var på åpningen av Functional Genomics and Disease- konferansen her i Oslo, da jeg forklarte bakgrunnen for at vi fant fram til vannkanalproteinet. Vi trodde jo egentlig at dette proteinet gjorde noe helt annet.