- Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Med en far som var zoolog ble jeg flasket opp med feltarbeid og observasjoner i naturen. Venner og kjente skal ha blitt litt sjokkerte da de fikk se min far legge elgbæsj (tørr vintermøkk) ned i barnevogna der jeg lå. Han mente det var viktig å eksponere ungen for naturlige lukter og stimuli.

- At jeg ikke tok skade av dette, kommer vel fram ved at jeg som liten gutt samlet på ekskrementer fra alle slags dyr. Min far skaffet små glasstuber (beholdere) å ha dem på, og de ble sirlig merket med art.

- Senere har jeg samlet på alt mulig, fra gamle sykkeldeler, patronhylser, brus- og ølkorker til frimerker, tegneseriehefter, krimbøker og sommerfugler - alt med min fars velsignelse og mors stilletiende samtykke.

- At jeg i dag har en omfattende fagboksamling og Norges antatt største samling artikler om mennesket og evolusjon, kommer vel ikke som noen bombe på noen i min omgangskrets.

- Som Øystein Sunde synger er det kjekt å ha, og det kommer nok til bruk en vakker dag. Alle mine fagbøker og artikler var gode å ha da jeg skrev min bok Mennesket og moderne evolusjonsteori (2003).

- Den eneste som klager litt over min faglige samlemani er kona. Hjemmekontoret er overfylt, og vi vurderer å flytte for å få større plass til alt som er kjekt å ha. Kontoret på Biologisk institutt er ikke i noen bedre forfatning.

- Min eneste trøst er at min fars kontor samme sted er beryktet langt utenfor biologibygget. Det er et erklært katastrofeområde, og der må man nesten ha på seg hjelm for å komme helskinnet inn og ut.

- Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Jeg har blitt utsatt for en sammenhengende stimulerende forelesning fra min far fra jeg var liten og til i dag. Det har gått i alt fra rovdyratferd, naturforvaltning og alle tenkelige aspekter ved mennesket sett i lys av økologi og evolusjon.

- Opphavet er meget engasjerende og har en glød som kan smitte en gråstein. Han burde kanskje heller vært prest eller politiker. Uansett er det ikke rart at jeg gikk i hans fotspor og skrev hovedoppgave om ulveatferd (han er rovdyrforsker) og senere fokuserte på menneskets atferd, økologi og evolusjon (hans mangeårige interesse).

- Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Ulikt mine kolleger på Biologisk institutt, som driver tradisjonell og spesialisert forskning på høyt nivå, har jeg valgt å gå i bredden. Jeg er derfor mer å oppfatte som en generalist som liker å arbeide på tvers av faggrenser.

- Det å kunne sette seg inn i stadig nye problemstillinger, og forsøke å se hvordan ulike teorier og observasjoner eventuelt kan forenes i et felles rammeverk, er noe jeg liker godt.

Iver Mysterud…
		…er biolog med hovedfag i zoologi (1992) og tverrfaglig doktorgrad om mennesket og evolusjon fra juni 2005. Han har hele sin faglige karriere vært tilknyttet Biologisk institutt ved UiO. Som eneste zoolog på instituttet har Mysterud spesialisert seg på å studere mennesket i evolusjonært perspektiv. Dette munnet ut i boka Mennesket og moderne evolusjonsteori (2003), som også er avhandling for hans dr.philos.-grad sammen med et engelsk essay (Synthesis and consilience in an era of fragmentation: The importance of an evolutionary perspective on humans in Western science). Mysterud har siden 1992 vært spesielt interessert i evolusjonsteoriens relevans for å forstå menneskets atferd og fysiologi/medisin og har skrevet et stort antall fag-, oversikts- og debattartikler, bokanmeldelser og intervjuer om emnet på norsk og engelsk. Mysterud har skrevet flere større fagrapporter og utredninger om atferd og forvaltning av store rovdyr og av skogbrann som økologisk faktor. Han har vært medforfatter på bøkene Økologisk helselære: En innføring for medisin- og helsefagstudenter (Ad Notam Gyldendal, 1996) og Sukker - en snikende fare(Gyldendal Akademisk, 2004). I tillegg til bredt engasjement om hva slags kosthold mennesket er tilpasset å spise fra naturens side, har han de siste årene vært opptatt av å få bedre forståelse for hvorfor enkeltindivider er voldelige (se for eksempel artikkelen “Expanding evolutionary psychology: toward a better understanding of violence and aggression” i Social Science Information 23: 5-50 (2003)).

- Jeg finner det frustrerende av og til å møte fagfolk som forsvarer sitt fagfelt som om jeg var en tyv som skulle trenge meg inn i den amerikanske sentralbanken.

- Jeg er overbevist om at framtidens forskning i langt større grad vil være preget av samarbeid på tvers av tradisjonelle, og etter mitt syn unaturlige, faggrenser. Selv om alle i festtaler og programerklæringer er enige i at tverrfaglig samarbeid er viktig, er det frustrerende å observere hvor lite dette får å si når ressurser skal fordeles.

- Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- På nattbordet ligger en trivelig bok om hunder, som gleder mang en hundeier. Men jeg leser nesten aldri på senga, men i sofaen om morgenen med bikkja liggende mellom beina.

- Jeg er en skikkelig lesehest av fagbøker, gjerne på populærvitenskapelig form, og pløyer meg gjennom stoff på et meget vidt spekter av områder.

- I øyeblikket leser jeg Michael Cooks utmerkede bok A brief history of the human race (2003). Senere i sommer skal jeg lese kollega Dag Hessens lille oversiktsbok Hva er biologi (2005), en bok om den nye styrketreningsmetoden slowburn (The slow burn fitness revolution av Hahn et al. 2003), en kritisk bok til utbyggingen av tredje generasjons mobiltelefonnett (*Spelet om 3G: fakta och desinformation i det trådlösa samhället; Nilsson & Lindblad 2005) og Mae-Wan Ho sin klassiske bok om biologi og biofysikk, The rainbow and the worm: the physics of organisms* (1998).

- Skulle det bli mer tid, har jeg planlagt Not by genes alone (2004) av evolusjonsforskerne Peter Richerson og Robert Boyd, to andre evolusjonsforskeres tolkning av klassisk skjønnlitteratur (Madame Bovary’s ovaries; Barash & Barash 2005) og noen titler om kosthold og livsstil. Det finnes så mange interessante bøker og så lite tid til å lese?

- Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Jeg liker å ha det rolig når jeg leser og skriver, men har en bred musikksmak. Det går i alt fra klassisk musikk og jazz til pop, rock og visesang. Jeg kan enkelte ganger for en forandring finne på å sette på gammeldans eller korpsmusikk (marsjer; jeg spilte i korps i oppveksten), men holder meg langt unna rap og techno. Sistnevnte musikkformer oppfattes kun som støy og belastning for sansene.

- Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Min far sa til meg som liten at jeg aldri skulle ha respekt for folk bare fordi de hadde en tittel eller spesiell stilling (for eksempel professor). Han vektla at jeg i stedet skulle høre nøye på hvilke argumenter de bruker og vurdere dem grundig. Dette var et klokt råd jeg har hatt nytte av gjennom livet - totalt uten respekt for autoriteter.

- Hva gjør du når du skal slappe av?

- Trener, går tur med bikkja og/eller kona eller tar en tur ut i naturen - i skogen eller på fjellet. Musikk er også en fin måte å koble av på, eller koble til, slik Jon Roar Bjørkvold argumenter for.

- Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Kriminaletterforsker i KRIPOS. Da ville jeg fått satt min interesse for menneskets atferd ut i praksis.

- Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Det måtte bli å kunne bli en god sykkelreparatør. Jeg er en ivrig syklist og kunne trengt litt mer håndlag med justering av bremser og gir. Dette er selvsagt bare unyttig i et akademisk perspektiv?

- I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- Når jeg er ute og trener eller går på tur med bikkja - eller når jeg i helger og ferier går turer med kona og bikkja. Kreativitet kommer når man minst venter det og gjerne når man gjør noe helt annet enn å lese og skrive.

- Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- Evolusjonsteori. Dette er paradigmet som forener moderne biologi og livsvitenskaper. Evolusjonsteorien er et overordnet rammeverk som vil være nødvendig (men ikke tilstrekkelig) i framtidens bestrebelser på å få til en bedre organisert vitenskap.

- Jeg skulle ønske evolusjonsteori hadde blitt brakt sterkere inn allerede i barnehagen og skoleverket på alle trinn. Å reise evolusjonære problemstillinger kan få fram undring på mange områder, og er etter mitt syn den mest naturlige innfallsporten ikke bare til biologi, men til alle vitenskaper om mennesket.

- Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Selvstendig og utfordrende der kunnskapen har stor relevans for å hjelpe folk i sine daglige liv med helse- og atferdsproblemer.

- Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Kostholdsforskning og forskning på hvordan fysisk-kjemiske miljøfaktorer påvirker oss på kort og lang sikt (miljømedisin, toksikologi, og så videre). Dette er fagfelter som utfyller hverandre i forståelsen av dagens helse- og atferdsproblemer og som får alt for lite ressurser. Både til langsiktig grunnforskning og en rekke sentrale anvendte problemstillinger.

- Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Hvordan Gud gjorde en gedigen tabbe da han lot mennesket få utviklet et sanseapparat som verdsatte det som var søtt når han visste at mennesket gjennom sin kulturutvikling skulle raffinere sukker og gjøre det lett tilgjengelig samtidig som effektene av høyt sukkerinntak først kom etter mange år.

- Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Akkurat nå har jeg mest lyst på en uke i den norske fjellheimen med kona og bikkja. Jeg er nemlig av dem Nina Witoszek skriver om som typiske for den norske væremåten.

- Før jeg havner under torva har jeg lyst til å besøke noe av det mest fascinerende menneskets kultur har frambrakt, som pyramidene i Egypt, den kinesiske mur og andre byggverk i Kina, statuene på Påskeøya og Machu Picchu i Peru.

- En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Kona mi, som også er utdannet biolog, ville vært den enkeltpersonen som totalt sett ville gjort en så lang reise stimulerende og utholdelig. Men la meg holde henne utenfor i denne sammenhengen.

- På en så lang reise ville jeg hatt med meg Johnny Laupsa-Borge, som er matekspert i bladet Mat&Helse. Han har enorme kunnskaper ikke bare om evolusjon, men om alt det kulturelle menneskene har gjort der den fysiologiske tilpasningen, for eksempel til ny mat som korn, ikke er god nok.

- Johnny er nemlig glødende opptatt av etnologi og tradisjonelle teknikker for å konservere mat fra hele verden (fermentering, spiring, ysting, tørking, speking, og så videre).

- Jeg ville gitt ham i oppdrag å utstyre oss med holdbar og næringsrik mat basert på gamle mattradisjoner. Dette ville vært avgjørende for å bevare god helse og overskudd til forskning og intellektuell virksomhet når en er så lenge borte fra Tellus.

- På en slik reise ville Johnny og jeg hatt tid til å diskutere hvordan vi kan integrere gamle mattradisjoner i en industriell tidsalder. Vi ville nok også fått tid til å skrive en rekke bøker og fordypet oss i viktige filosofiske spørsmål om menneskets eksistens?

- Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Kjære fremmede, la oss møtes i fred og med håp om samarbeid. La ikke min arts behandling av fremmede tilbake i forhistorien og historien hindre oss fra dette. Min intensjon er oppriktig, og jeg har ingen skjult agenda eller skjulte våpen.

- Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- Studier av hvordan svake biofysiske signaler kan påvirke levende organismer. Spiren til slik forskning er sådd av biofysikere bak det tidligere Jernteppet på 1900-tallet, men tiden er ikke moden for slik innsikt ennå.

- Men i løpet av de neste 100 årene vil vi kunne få et revidert syn på biologien. Det er all grunn til å være ydmyke selv i molekylærbiologiens tidsalder. Livet er mer enn gener og molekyler.

- Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Hva det er, er det selvsagt umulig å ha noen klar formening om. Men jeg tror det vil komme fra en forsker eller forskergruppe som har hatt romslig med ressurser til å drive med god grunnforskning over flere tiår.

- Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Den satser i alt for liten grad på fri grunnforskning og i for stor grad på politisk styrte forskningsprogrammer. Er det noe historien har lært oss, så er det at grunnforskningen er selve forutsetningen for anvendt forskning. Ingen kan heller på forhånd ane hvor de store gjennombruddene kommer som senere får ett anvendt potensial.

- Sovjets invasjon i Afghanistan i 1980 er et godt eksempel. Da ble det for norske myndigheter plutselig behov for gode grunnforskere som hadde fordypet seg i afghansk kultur og språk i en årrekke. Langsiktig grunnforskning er selvsagt like viktig i samfunnsfag og humaniora som i naturvitenskap og medisin.

- Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen, som burde fått bedre rådgivere og et grunnkurs i evolusjon og hvordan vi er utformet fra naturens side. Hadde han lært seg mer om hva slags mat og livsstil vi ser ut til å være tilpasset og fått satt denne kunnskapen ut i livet, ville han med 100 prosents sikkerhet fått redusert de enorme utgiftene til helsevesenet.

- Både politikere og majoriteten av legene angriper helse og sykdom i feil ende. Framtidens medisin vil i langt større grad enn i dag bestå av forebygging og årsaksrettet behandling, ikke av symptombehandling av skader som allerede er oppstått.

- Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- Grundighet, utholdenhet og et oppriktig engasjement for det jeg driver med. Min kone vil si jeg er for lite spontan, min bror (som er biolog og forsker) vil si jeg favner for vidt faglig til å bli god og min far vil si jeg er for intens og må passe meg for ikke å brenne ut.

- En god film du har sett?

- Jeg morer meg stort over de to filmene om “Crockodile Dundee”, som jeg har sett flere ganger.

- Hva mener du om homøopati?

- Når det gjelder eventuell effekt av homøopati, sitter jeg avventende på gjerdet uten å ha noen bastant mening i noen retning. Den grundigst utformede forskningen på homøopati har så langt ikke funnet noen effekt eller kun marginal effekt.

- Men jeg synes det er lite konstruktivt å komme med motargumentet at homøopati ikke kan virke fordi det ikke kan være noen kjemiske stoffer igjen i preparatet. Det er å slå inn en dør som har vært åpen i årtier. Alle sider i debatten bør kunne enes om at en eventuell virkningsmekanisme ikke er av kjemisk natur, men er ukjent.

- Forskningsmessig savner jeg studier som sammenlikner effekten av homøopati med andre tilnærminger, for eksempel akupunktur eller kostholdsendring. Dette bør kunne gjøres uavhengig av debatten om eventuell virkningsmekanisme av homøopati.

- Men det ligger i sakens natur at mange homøopater og andre behandlere ikke akkurat vil være topp motivert til å være med på slik forskning. I verste fall vil de kunne sage over greina de selv sitter på hvis forskningen kom til å konkludere med at andre retninger er mer effektive for behandling av ulike lidelser.

- Jeg retter også samme kritikk mot en del homøopater som jeg retter mot en del leger. I bunnen av all behandling må det være en sunn livsstil, inkludert et fornuftig kosthold. Selv om debatten raser om hva som er sunt kosthold, er alle enige om at det er vanskeligere å komme seg på beina igjen dersom man drikker mye brus og spiser mye næringsfattig ferdigmat.

- En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- Gjennom et stort smell i verdensrommet for mange milliarder år siden. Senere har planter og dyr utviklet seg gjennom en naturlig prosess der de er blitt stadig bedre til å takle omgivelsene de befinner seg.

- For eksempel får bjørner som lever i et hvitt islandskap, en hvit pels fordi de da ikke synes så godt. Da kan de lettere snike seg innpå seler og skaffe seg mat. Bjørner som lever i et skoglandskap blir ikke hvite, men brune eller svarte. Dette gir dem bedre muligheter til å jakte der enn om de var hvite.

- På fjellet er det ofte kaldt, og der tåler plantene kulde bedre enn i områder med mye og varm sol. I en ørken er det lite nedbør og varmt, og der tåler plantene slike livsvilkår. Ørkenplanter ville klart seg mye dårligere på fjellet der det er kaldt.

- Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Så langt i livet har jeg vært i en rekke faglige diskusjoner i tidsskrifter og aviser. Jeg har til nå ikke skiftet standpunkt eller funnet grunnleggende huller i min argumentasjon i noen av disse debattene, selv om mitt eget syn over tid selvsagt har blitt mer nyansert etter hvert som jeg har lært mer om et tema. Jeg er imidlertid den første til å kreditere mine “motstandere” dersom det viser seg at de har rett.

- Forskning er en dynamisk prosess, og vi vil alle i løpet av et langt liv oppleve å finne ut at vi har tatt feil om et gitt tema. Problemet i faglige diskusjoner er selvsagt at mange debattanter har holdt på med en problemstilling et helt liv.

- Dermed står mye prestisje på spill. Ingen liker å erkjenne at de har tatt feil etter 35 års hardt arbeid. Derfor er det for lite ydmykhet og åpenhet i faglige debatter, noe vi ikke minst ser i kostholdsdebatten som har rast noen år.