- Man må kunne ha flere tanker i hodet samtidig. Alle prognoser tyder på at økningen av drivhusgasser vil fortsette, sier Jansen som er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

McIntyre og McKitrick

Debatten rundt menneskeskapt global oppvarming har blusset opp på nytt etter publiseringen av en studie som går til angrep på en godt etablert oppfatning av temperaturutviklingen på den nordlige halvkule de siste 1 000 årene.

Er det virkelig varmere nå enn det har vært noen gang tidligere det siste tusenåret? Påstanden har blitt brukt om og om igjen for å sannsynliggjøre at dagens globale oppvarming er forårsaket av menneskene.

Ifølge en studie publisert i tidsskriftet Energy & Environment i forrige uke, er dette helt feil. Faktisk var det en god del varmere i middelalderen. Du kan lese mer om denne studien fra McIntyre og McKitrick, som plukker fra hverandre den berømte hockeykøllegrafen fra 1998, i en egen artikkel.

Forsknig.no har spurt lederne for to viktige norske institusjoner for klimaforskning hvordan de tror forskningsresultatet vil påvirke klimadebatten. Begge er avventende i forhold til om studien er robust og vanntett nok, men mener uansett ikke at den bør føre til noen vesentlig endring i argumentasjonen omkring global oppvarming.

- Ikke noe spesielt

- Grunnlaget for å si at dagens globale oppvarming er menneskeskapt vil kanskje bli svekket, men ikke vesentlig. Det viktigste argumentet er at klimagassene har en effekt, og det er det ingen tvil om, sier Prestrud.

- Dersom det ble stor enighet om at Mann et. al. tok feil, er ikke det noe spesielt i forhold til naturlige temperaturendringer. I et titusenårsperspektiv er det for eksempel ikke varmere nå enn det har vært tidligere. Vi vet godt at temperaturen har variert naturlig i et større tidsperspektiv. Dette rokker ikke ved det som er kjernen i den viktigste vitenskapelige kunnskapen: Drivhusgassene har kjemisk-fysiske egenskaper som hindrer mye av varmen som jordoverflaten absorberer fra solinnstrålingen i å slippe ut gjennom atmosfæren. Drivhuseffekten eksisterer, fortsetter Prestrud.

- Slik jeg ser det er det tydelig i dag at oppvarmingen overstiger den naturlige variasjonen. Men vi kan ikke si dette med 100 prosents sikkerhet. Det kan også henge sammen med naturlige prosesser. Studien vil likevel ikke gjøre mer enn å kanskje bidra til at fastslåingen av at temperaturøkningen helt ubestridt overstiger naturlig variasjon, forskyves noe i tid, sier Jansen.

Stoler på IPCC

Han hevder på lik linje med Prestrud at det er stor enighet i forskningsmiljøene om konklusjonene fra FNs klimapanel (IPCC).

- Konklusjonene fra IPCC er basert på flere kriterier enn denne ene studien. De andre resultatene er helt uavhengige av hvor varmt det var i middelalderen, og er kanskje enda tyngre enn argumentet om at det er varmere nå enn før. Prosessen i IPCC er den eneste troverdige prosessen, fordi den trekker inn store deler av fagmiljøet, og gir den beste oppsummeringen av kunnskapsnivået, sier Jansen.

- Det er tre typer hovedargumenter bak formuleringene fra IPCC, og det foreligger sterke bevis for at det meste av den globale oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet, sier Prestrud.

- Overveiende sannsynlig

Han trekker frem hockeykøllegrafen som eksempel på den ene typen bevis.

- Det finnes dokumentasjon for at det siste århundret har vært det varmeste på et par tusen år, og den hastigheten vi ser på oppvarmingen nå har vi neppe hatt tidligere i denne perioden. Det er flere som har kommet med den konklusjonen, men Mann et. al. trekkes ofte frem.

- Den andre typen bevis er såkalte attribution studies, som prøver å skille menneskeskapt oppvarming fra naturlig variasjon. Nesten alle studiene viser at det er en menneskeskapt komponent i oppvarmingen vi har hatt de siste 30 årene. Den siste gruppen beviser handler om at drivhuseffekten er et faktum, og at vi kan beregne hvor mye varme som kapres på jorda med de drivhusgassene som menneskene tilfører, sier Prestrud.

FNs klimapanel (IPCC) konkluderer i sin tredje hovedrapport fra 2001 med at det er overveiende sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har bidratt vesentlig til den observerte klimaendringen de siste 30 til 50 år.

- Dermed sier de ikke at all oppvarmingen er menneskeskapt, sier Jansen.

Usikkerhet

Han mener det er viktig å huske på at studien fra Mann et. al. fra 1998 bare er én av flere alternative rekonstruksjoner av temperaturutviklingen, laget av forskjellige forskningsgrupper med forskjellig metodikk og forskjellige data.

- Dette er riktignok den studien som er brukt mest, men det finnes andre, og de viser en spredning som forteller at vi ikke har mange nok datasett til å si noe sikkert om utviklingen av middeltemperaturen for hele den nordlige halvkule i den siste tusenårsperioden, sier Jansen. Han vurderer det imidlertid slik at datasettet fra Mann et. al er det som virker mest robust.

- Jeg bruker kurven selv i mine foredrag, men jeg viser at det også finnes alternativer, sier han.

Gir skeptikerne argumenter

Jansen mener likevel at den nypubliserte studien fra McIntyre og McKitrick kan ha en innvirkning på debatten i den forstand at den gir skeptikerne flere argumenter.

- Det kan bety noe for dem vi kan kalle klimaskeptikerne, som er skeptiske til at økningen av drivhusgasser er en alvorlig pådriver for oppvarmingen. Det finnes en veldig politisert gruppe, spesielt i USA, som bruker denne typen resultater ganske bevisst, sier Jansen.

- Debatten om hockeykøllegrafen har vært ganske intens hele tiden. Etter rapporten fra IPCC i 2001 har dette likevel blitt et mye mer brennbart politisk tema enn det var tidligere. Det finnes ganske store politiske krefter som ønsker å fremheve uenigheten i sterkere grad enn tidligere. Dette kan også oppfattes som en kamp om virkelighetsbeskrivelser, særlig i amerikanske miljøer, sier Prestrud.

Enighet eller uenighet?

Han mener det er stor grad av enighet blant forskere om hovedkonklusjonene fra IPCC, men at det ligger mye uenighet i diskusjonene som har ført frem til disse konklusjonene.

- Realiteten er at dersom du ser på forskningen, er det ingen som avskriver verken sola eller drivhuseffekten som årsak til oppvarmingen, men man er uenige om de relative betydningene. Størst usikkerhet er det om hvordan klimaet vil bli i fremtiden. Forskere er enige om årsakene til at vi har global oppvarming i dag, men når det blir spørsmål om hvordan det blir om 100 år, begynner uenighetene å melde seg i langt sterkere grad, sier Prestrud.

Dobling

- Det er viktig å huske på hva vi risikerer. Klimaendringer kan skje veldig raskt. Vi kan drive sakte inn i en klimaendring, som når et punkt hvor det blir utløst en rask endring fra ett klimaregime til et annet, sier Prestrud.

- Vi skal ikke glemme at dersom vi fortsetter å øke utslippene av drivhusgasser vil det føre til en dobling av konsentrasjonen av drivhusgasser midt i dette århundret. Det er kanskje en større grad av naturlig variasjon enn det en del forskere har ment, men vi kan ikke trekke i tvil at den videre utslippsøkning vil øke den menneskelige delen av påvirkningen slik at den vil overskygge den naturlige variasjonen, sier Jansen.

- Trenger mer enn Kyotoprotokollen

Han mener Kyotoprotokollen vil ha en veldig liten innvirkning på klimaet dersom den blir satt i verk.

- Den vil ha en virkning bare i den grad den setter i gang en mye større prosess. For å stabilisere CO2-nivået slik at det blir håndterlig og man har kontroll på hvilke klimaendringer som kan skje, skal det sterkere utslippsreduksjoner til. Enten ved at man gjør noe med avgassingen, eller legger om energiforbruket. Det er klart dette er en veldig tung prosess, sier Jansen.

- Det kan tenkes at forskere må gå nøyere til verks når det gjelder hva som har skapt de siste tiårs sterke oppvarming, men etter min mening har dette ingen betydning for spørsmålet om vi vil få økt oppvarming av økt drivhuseffekt, avslutter Jansen.