- Folk registrerer at samfunnet ikke klarer seg uten bruk av fengselsreaksjoner, sier Busch til Aftenposten.

Riksadvokatembetet pekte mot slutten av 90-tallet ut fire områder der det etter deres syn var viktig å få skjerpet straffenivået: Drap, hverdagsvold i gata, sedelighetsforbrytelser og gjengangere innen vinningskriminalitet.

For å vinne kampen om straffen ble aktorene utstyrt med spesielle ringpermer med ferdig forberedt ammunisjon til prosedyrene. Arbeidet ga resultater. Et drap uten spesielt skjerpende eller formildende omstendigheter straffes nå med fengsel i ti til elleve år, mot sju-åtte år før.

- I voldtektssaker så vi at straffen lå opptil ett år lavere enn man fikk for et bankran med et relativt beskjedent utbytte. Vi var av den oppfatning at dette utfordret den tilliten rettspleien er helt avhengig av, sier Busch.

Kriminologiprofessor Thomas Mathiesen mener straffskjerpelsen har lite for seg.

- Vi vet mye om hvordan straff virker gjennom omfattende forskning. Dette forhøyede nivået er helt uten betydning for kriminalitetsbildet. Forskningen her er helt entydig. Derfor er dette en irrasjonell utvikling, sier Mathiesen.

(NTB)