Forholdene er så gode i år at det til og med er en liten mulighet for en meteorstorm - det vil si minst 1 000 meteorer i timen.

Maksimum er ventet klokka 11:08 norsk tid, men det er bare i Sør-Norge at himmelen er mørk nok til at vi kan se meteorene lage stjerneskudd på himmelen.

Små partikler som brenner opp

Perseidene kommer hvert år, og skyldes partikler som kommer inn i atmosfæren med stor hastighet - 210 000 kilometer i timen. De små partiklene brenner opp når de er rundt 100 kilometer over bakken - på grunn av friksjonen med lufta.

Dermed oppstår stjerneskuddene.

Støvkornene som styrter inn i atmosfæren kommer fra kometen Swift-Tuttle. Denne kometen er innom de indre delene av solsystemet med omtrent 140 års mellomrom. Da legger den igjen et langstrakt støvbånd i banen sin.

I august måned hvert år passerer Jorda gjennom dette båndet, og vi ser det på himmelen som stjerneskudd. Dette er den mest kjente av alle meteorsvermene.

- Spesielt gunstige forhold

Normalt kan vi se mellom 60 og 100 meteorer i timen når meteorsvermen har sitt maksimum, men antallet varierer fra år til år.

Dersom Månen skinner sterkt, kan dette gjøre himmelen for lys til at vi får se mange stjerneskudd.

- I år ligger Månen imidlertid under horisonten og forholdene er også ellers spesielt gunstige, skriver Knut Jørgen Røed Ødegaard på nettsidene til Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

I dag og i morgen

Det er også mulig å observere meteorer dagene før og etter at svermen har sitt maksimum.

Normalt er maksimum 12. august, men i år er det ventet at Jorda passerer gjennom et tettere bånd med meteorpartikler 11. august. I år er det derfor mulig at meteorsvermen får to maksima.

Det er forventet at meteorene som svermer over himmelen i kveld skal være ganske lyssvake. I morgen blir det større sjanser for å se en skikkelig ildkule.

Ingressfoto: En meteor som ble fotografert fra Norge i 1999. De siste dagene er enkelte like store meteorer blitt observert fra Sør-Norge. (Foto: Arne Danielsen)