Det kommer fram i en ny rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Forskjellene er tydelige, til tross for at sparepotensialet er langt større for boliglån enn forbruksvarer.

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør mat og teletjenester 13,9 prosent av et gjennomsnittlig husholdningsbudsjett, mens utgiftene til lån, husleie og forsikringer utgjør 21,5 prosent.

- Lavtlønte har ofte lav formue og lite eiendom, og har dårlige forhandlingskort i forhold til banker og forsikringsselskaper. Velstående har større forbruk av slike tjenester, og får bedre oversikt over tilbudene, sier SIFO-forsker Lisbet Berg til Forbruker.no.

Hun mener forskjellene også bunner i tidsbruk, og hevder lavtlønte ofte har bedre tid til å handle og sammenligne matpriser enn de mer velstående.

Sosiolog og prorektor Trond Blindheim ved Oslo Markedshøyskole er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen.

- Folk med lite penger prøver å spare der de kan. Da er det nærliggende å lete etter de beste tilbudene på mat og telefon. Dermed får de også innsikt i markedene, sier han.

(NTB)