Med stjerner på skrivebordet

- Jeg jobber med et fagfelt i fantastisk utvikling. Vi er med på de virkelige store oppdagelsene og får oppleve tildels historiske begivenheter på himmelen. Møt Knut Jørgen Røed Ødegaard i ukas utgave av Miniportrettet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Knut Jørgen Røed Ødegaard...

 

…er stipendiat ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han jobber med strukturen og utviklinga til massive stjerner, og er spesielt interessert i de siste stadiene hos disse gigantiske himmellegemene.

Utover det akademiske arbeidet er Ødegaard kanskje mest kjent som en av Norges største astronomientusiaster. Han har vært med på å arrangere Astrofestivalen og står for en rekke store tilstelninger i forbindelse med sol- og måneformørkelser og andre astronomiske begivenheter. Ødegaard er også leder og pressekontakt i Norsk Astronomisk Selskap. I tillegg har han oversatt flere bøker om astronomi.

 

Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Det må ha vært med sommerfugler og gresshopper som jeg veldig tidlig alte opp. Eksperimentet gikk ut på å finne ut hvordan dette gjøres, hva de trenger for å trives og vokse og hvordan de utvikler seg.

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Det var en rekke, men spesielt boken Utrolig, men sant, som handlet om mysterier, merkverdigheter og rare fenomener, gjorde meg nysgjerrig. Ellers opplevde jeg som barn kraftige uvær med nære lynnedslag som også gjorde meg spesielt nysgjerrig.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Det beste er å få jobbe med et fagfelt i fantastisk utvikling. Vi er med på de virkelige store oppdagelsene og får oppleve tildels historiske begivenheter på himmelen. Frustrasjonen kommer når det ikke er mulig å få penger til å drive forskning på disse spennende fenomenene. Jeg har ikke søkt om midler til slik forskning de siste årene, men blir frustrert over manglende bevilgninger til mine kolleger.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Der ligger “The Hitchhikers guide to the Galaxy”.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Jeg hører sjelden på musikk, og i tilfelle bare på radio - altså musikk jeg ikke har noen særlig kontroll over (annet enn å bruke avknappen eller skifte kanal).

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Leser en bok eller går en tur i skogen.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Kanskje dataingeniør. Om jeg ikke hadde begynt med astronomisk forskning, er sannsynligheten størst for at jeg hadde fordypet meg i et annet naturfag.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- Enkelt dager er jeg veldig inspirert. Da har jeg liten pågang utenfra på telefon og e-post. Kanskje sitter jeg på bussen og får sjanse til å tenke dype tanker. Ellers tenker jeg gjerne veldig konstruktivt i dusjen!

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- Vitenskapen ønsker å løse mysterier og problemer og forstå naturen. Vitenskapen er ikke ond. Mange har et meget uriktig bilde av forskning.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Jeg ville fortalt om hvordan “mine” stjerner lager stoffene vi består av og at vi alle er dannet av stjernestøv. Kanskje ville jeg også sagt litt om hvordan vår egen planet ble til og hvordan den vil gå under en gang i en veldig fjern fremtid. Så ville jeg forklart at jeg studerer dette og mye annet i verdensrommet.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Entomologi. Det finnes et ekstremt mangfold av insekter på denne kloden, men mye takket være oss selv forsvinner artene i rekordtempo. De burde absolutt kartlegges raskt, før det er for sent. Forskning på alternative energikilder er også meget viktig.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Om hvordan Universet oppstod, hva som var der før, og hvordan Universet vil ende.

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- I prioritert rekkefølge (omvendt av sannsynligheten for at jeg noensinne vil komme dit):

Mars, av nysgjerrighet og for å oppleve å sette føttene på en annen planet, dessuten for å undersøke planeten nærmere på jakt etter liv og vann.

Månen, også av nysgjerrighet, og for opplevelsen av å være på et annet himmellegeme og se jordkloden utenfra.

Antarktis, fordi jeg er veldig fascinert av vær, klima og natur i arktiske strøk, da spesielt Antarktis.

En ti år lang ekspedisjonen til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Dette er et nesten umulig spørsmål fordi personkjemien er helt avgjørende i tillegg til det vitenskapelige. Jeg ville kanskje valgt en ekspert på kjemi eller plasmafysikk.

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Velkommen til vår lille planet. Dette historiske øyeblikket vil prege menneskene, som vil kaller oss, i all fremtid. Vi håper dere kommer med fredelige hensikter og at vi kan samarbeide om å løse medisinske problemer og utforske Universet.

Tror tolken skulle være ganske god her…

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste hundre årene.

- Studier av liv på andre planeter.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Den er meget dårlig med altfor små bevilgninger. Romforskning er et skrekkens eksempel med stadig dårligere vilkår. Det finnes for eksempel norske prosjekter som får midler slik at vi bidrar til å bygge instrumenter som sitter på store, internasjonale romobservatorier. Men vi får ikke midler til å bruke observatoriene til forskning. Dermed gjør de andre nasjonene all den viktige forskningen med instrumenter bygget i Norge, uten at vi får være med.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Dersom jeg skulle byttet, måtte det blitt med forskningsministeren. Jeg tror imidlertid statsråden kanskje ville blitt en enda dårligere astronom enn jeg ville blitt statsråd.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- De beste er stahet, stå på-vilje og intens konsentrasjon om uhyre intrikate problemer. De dårligste er stahet (som kan være både positivt og negativt), for stor utholdenhet og frustrasjon over faktorer jeg ikke har noen kontroll over.

En god film du har sett?

- “Titanic”, “Master and Commander”, og så gleder jeg meg til å se “The Day After Tomorrow” i slutten av mai.

Hva mener du om homøopati?

- Jeg mener det er humbug. Homøopatien har ingen vitenskapelig dekning, og det finnes ingen grunner til å tro den skal virke.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- For lenge siden var verden helt annerledes enn i dag. Det fantes ikke stjerner på himmelen, jordkloden som vi står på fantes ikke og det var mye varmere enn vi kan forestille oss. Så ble det gradvis kjøligere, og jordkloden og vi kunne bli til.

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Jeg går sjelden rundt og husker på slike feil. Det viktigste for meg er å komme frem til løsningen. Om det betyr at jeg tar feil, kan det i verste fall være ergerlig der og da, men etter en stund husker jeg bare svaret vi kom frem til.

Powered by Labrador CMS