Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Som ung gutt brukte jeg en dyne til å bygge en bro mellom overkøya på en køyeseng og et skap på hytta. Lillesøster Guri ble sendt ut på jomfruturen og suste i gulvet da konstruksjonen kollapset. Hun slo armen kraftig, noe hun jevnlig har minnet meg på i 30 år.

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- En venn av meg som var forsker i halvlederfysikk i San Diego for 10-12 år siden gav meg en artikkel av to amerikanske forskere (H.R.Wilson og J.D. Cowan) fra tidlig 70-tall, om matematisk modellering av nettverk av nerveceller i hjernebarken. Da gikk det opp for meg at det faktisk var mulig å bruke metoder fra teoretisk fysikk til å forske på hjernen. Som en konsekvens skiftet jeg etter hvert fagfelt og forsker i dag innen beregningsorientert nevrovitenskap, med vennen som gav meg artikkelen som en sentral samarbeidspartner.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Av positive ting kan nevnes frihet til å styre sin egen tid og forskning, følelsen av at jobben er viktig og samfunnsbyggende, internasjonalt samarbeid og vekselvirkning med livsglade studenter. Ut fra tematikken kan det nye Universitetet for miljø og biovitenskap bli svært viktig for Norge - hvis vi greier å gjøre de riktige valgene. Det er spennende å være en del av det.

Det som gjør meg mest frustrert er mangelen på forskningsmidler. Dette skyldes delvis for lite penger, men også at vi på universitetene har et budsjettsystem som fører til at penger til forskning i praksis ofte blir en salderingspost.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Der ligger “Arrowsmith” av Sinclair Lewis, en roman fra 1920-årene om en mann dedikert til vitenskap. Den har for øvrig ligget der siden i sommer; vi har TV på soverommet.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- I bilen hører jeg mye på lydbøker, alt fra krim til klassikere. Det er artig og gjør meg mer avslappet i potensielt stressende bilkøer. Lab har jeg ikke, bare kontor. Og der liker jeg at det er stille.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Faren min var sunnfjording og sa ofte “Det gjelder å nytte tida!” Det er noe i det.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Ser på ukomplisert krim, komiserier eller fotball på TV.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Vet ikke. Kanskje prøvd å bli forfatter. Føler vel et behov for å etterlate meg et eller annet for ettertiden.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Skulle gjerne har lært meg å spille piano skikkelig. Dessuten skulle jeg likt å lære litt mer om hvordan gode kunstnere jobber.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- Mest når jeg snakker og jobber intensivt med andre forskere på fagfeltet. Men når jeg plages med et faglig problem kan det kverne rundt i hodet til alle døgnets tider og en løsning (når jeg er så heldig å finne en) kan komme hvor som helst.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- At den vitenskapelige metode ikke er annet enn folkevett satt i system og er den beste måte å frembringe sikre kunnskaper på fordi den kan skille ut selvbedrag og svindel. Mange folk synes i dag dessverre å tro mer på alternative bevegelser hvor vidløftige påstander fremsatt av guruer ofte aksepteres ukritisk.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Kanskje jeg beskriver forskerjobben som en lang oppdagelsesreise hvor tålmodig arbeid en gang i blant belønnes med en ny innsikt. Følelsen av å være den eneste i verden som akkurat da besitter denne nye, sikre forståelsen av et eller annet fenomen, er ganske kul. Omtrent som en førstebestigning av et lite fjell.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Har ikke full oversikt over dagens bevilgninger, men forskerinitiert grunnleggende naturvitenskap synes jevnt over å være underfinansiert i Norge i dag. Tror den allmenne pengeknappheten gjør at norsk naturvitenskap blir i overkant konservativ og at nye spenstige og fremtidsrettede ideer ikke når frem.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Etter de første høflighetsfraser tror jeg at jeg ville spurt “why there is something rather than nothing” og deretter hvordan han fikk til dette med bevissthet. Hvis det var den kristne Gud, ville jeg kanskje også dristet meg til å spørre om han noen gang hadde vurdert å gjøre det lettere for moderne mennesker å tro på ham.

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Til San Diego i California. Der har jeg gode venner i en samarbeidende forskningsgruppe, og livet generelt er behagelig.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Tror en faglig bred og kunnskapsrik biolog a.la. Ernst Mayr eller Stephen Jay Gould kunne vært hyggelig å ha med. Da kunne jeg benyttet ventetiden til å lære mye artig og nyttig, og diskutert hennes eventuelle motforestillinger til fysikeres tilnærmelse til komplekse systemer.

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Ikke godt å si, men etter talen hadde jeg spurt dem om de, i motsetning til oss, har skjønt noe som helst av hva bevissthet er.

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- Beregningsorientert bevissthetsforskning. Den personlige følelsen av bevissthet er etter mitt syn det største vitenskapelige mysterium vi står overfor. Kanskje vil vi i løpet av hundre år gjøre visse fremskritt, og til og med kunne lage matematiske modeller som belyser mysteriet?

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Det er det ikke lett å spå om. Kanskje en rimelig universell matematisk teori om prinsipper for mønsterdannelse i komplekse systemer som for eksempel snøkrystaller, sprekkvekst eller formen på geologiske formasjoner. Veldig flinke norske fysikere jobber med dette.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Den ser ut til å være på bedringens vei, men fortsatt gremmes jeg over å se noen av Norges skarpeste og ivrige hjerner gå på sparebluss på universitetene fordi forskningsmidler mangler. Jeg er blant dem som tror at den aller beste forsikring mot fremtidig kollaps av velferdsstaten i Norge er å satse kraftig på naturvitenskap og teknologi i skole, forskning og næringspolitikk. Den viktigste jobben for Norges forskere bør ikke være å holde renta nede.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Kanskje på grunn av sin forhistorie synes Arbeiderpartiet dessverre ikke fullt og helt å ha akseptert forskning som en velferdsstatsbygger. Som en eller annen slags politisk rådgiver der kunne jeg kanskje ha bidratt til rette på dette. Ellers har jeg generelt ganske stor respekt for norske statsråder. Det er ikke lett å sitte med helhetsansvar for 4.6 millioner nordmenn som starter annenhver setning med “Norge, som verdens rikeste land, må jo ?”.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- Vanskelig å si. Jeg tror jeg stort sett er grei å ha med å gjøre og lager lite trøbbel for andre. Dessuten tror jeg at jeg er ganske ansvarsfull, rederlig og til å stole på. I hvert fall håper jeg det. Av dårlige egenskaper kan vel nevnes at jeg er lite huslig og ikke en type som bygger garasje på fritiden. Dessuten kan jeg reagere overdrevent rampete og negativt på kultursnobberi enten det gjelder dyr vin eller kunst.

En god film du har sett?

- 2001 - en romodysse gjorde et stort inntrykk på meg da jeg så den for første gang noen tiår tilbake.

Hva mener du om homøopati?

- Det er både fascinerende og skremmende at et slikt fenomen, hvor vitenskapen er så sjeldent sikker på at medisinen i seg selv ikke virker, likevel har så stor støtte blant folk og til og med ledende politikere. Vi kan leve godt med homøopati i samfunnet, men populariteten og støtten indikerer at rasjonaliteten ikke alltid stikker så dypt i Norge. Det er kanskje dypest sett ikke tilfeldig at undersøkelser som viser norsk ungdoms manglende forståelse av realfag, faller sammen med at Helse- og omsorgsdepartementet i disse dager foreslår en bachelorgrad i homøopati.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- Da ville jeg, med ord tilpasset en femåring, gitt et kort resymé om Big Bang, dannelser av galakser, dannelsen av solsystemet og Jorda, og deretter det første liv for omtrent fire milliarder år siden. Hvis jeg ble spurt om hva som lagde Big Bang, ville jeg sagt at det vet ingen. Noen mysterier trenger både små og store.

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Kan ikke huske sist jeg i faglig sammenheng kom med en bastant påstand som viste seg å være feil. Bastante påstander kan se ut til å være mer vanlig i de såkalt mindre eksakte vitenskaper. Imidlertid korrigeres jeg hele tiden i diskusjoner hvor vi i fellesskap prøve å finne ut av ting. Diskusjoner og nedriving av argumenter og forslag er en viktig og artig arbeidsform.