Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Jeg kan ikke huske det første eksperimentet, men jeg husker at jeg likte å teste hvor aggressiv en trost kunne være nær sitt reir. Eksperimentet gikk ut på å se hvor nært et trostreir jeg kunne komme før fuglen angrep meg med sitt vanlige forsvarsvåpen - ei skur med fugleskitt!

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Jeg tror det må være boka til Edward O. Wilson fra 1975; Sociobiology the new synthesis. Denne boka har lagt grunnlaget for hele min forskerkarriere.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Det jeg liker best ved jobben min som forsker er friheten til å planlegge nye prosjekter helt uavhengig av andre folk eller prosjekter. Det mest frustrerende er å få stadige avslag på våre søknader om forskningsmidler.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Mor Afrika - av Tom Kristiansen, ei meget interessant og utviklende bok.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Jeg liker god country - for eksempel Johnny Cash eller Emmylou Harris.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Det var å slutte som direktør i NINA og begynne som professor ved NTNU.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Da holder jeg på med helt andre ting. Jeg går en tur i skog og mark og spiller badminton (om vinteren) eller tennis (om sommeren). Dessuten spiller jeg poker en gang i måneden.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Klovn.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Jeg holder på med mange unyttige ting, som for eksempel å samle på mynter, lage indisk mat eller sortere og systematisere gjenstander som i følge min kone er fullstendige unyttige.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- Gjennom faglige diskusjoner med mine studenter eller kolleger.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- Da vitenskapen er mangfoldig, vil jeg her kun uttale meg om min egen disiplin -evolusjonsbiologien - som mange folk har meninger om. Jeg skulle ønske de skjønte mer av det teoretiske grunnlaget og ikke bare uttalte seg på rent synsenivå.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Jeg er en meget heldig fyr som har det privilegiet at jeg kan få holde på med akkurat det jeg vil. Jeg forsker på dyr og folk, og er med på å øke kunnskapen om oss mennesker og hvorfor vi er så stygge mot naturen.

Forskning er kapitalen i samfunnet. Et samfunn som ikke har råd til forskning forbruker kapitalen, og vil settes tilbake i framtiden. Det er en misforståelse å tro at noen forskning er viktigere enn en annen forskning, men forskningen må etterprøves og evalueres. Jeg er lærer for voksne barn hvor disiplinære problemer ikke eksisterer. Når disse barna kommer opp til hovedfags- eller doktorgradsnivå er de meget entusiastiske, noe som gjør jobben min meget spennende og innholdsrik.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Dette er et meget vanskelig spørsmål, men jeg syns at vi bør prioritere all miljøforskning. Vi forurenser, gjør kloden varmere og ødelegger naturen rundt oss. Derfor er all forskning som øker forståelsen for problemene, og er med på å finne enkle løsninger, viktig.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Jeg ville tatt opp miljøproblemer med ham. Hvorfor i all verden skapte han mennesket så egoistisk at vi driver rovdrift på vår klode? Han som er allmektig burde snarest gjøre noe med vår grådighet, og så burde han gjøre oss mye mer nestekjær. Dette er tema han burde blitt skviset på. Men så fins det jo ingen gud?

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Mitt hjerte er i Afrika. Der fins verdens hyggeligste folk og en mengde vakker natur. Afrika fortjener fokus.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Det måtte være Albert Einstein. Ved siden av Charles Darwin er vel han en av de fremste forskerne verden har fostret. Og han kan jo relativitetsteorien inn og ut.

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Kjære utenomjordiske vesener. Trodde dere virkelig på teorien om at det fantes liv på jorden, eller var det bare en vill fantasi dere hadde?

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- Menneskets miljøatferd, med en evolusjonsfaglig vinkling. Denne grenen vil revolusjonere vårt syn på hvordan vi skal forvalte våre naturresurser i framtiden.

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Det tror jeg kommer innen akvaforskning hvor Norge har all mulighet til å bli en ledende nasjon internasjonalt. Gjennombruddet kommer for eksempel på smak og kvalitet på laks.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- I likhet med de fleste som er engasjert i forskning, syns jeg at norsk forskningspolitikk er svak - uten styring og uten gode målsetninger. Målet bør være at vi kommer opp i toppsjiktet i Europa innenfor de områder vi er gode. I dag fins det alt for lite forskningsmidler til fri forskning, og lønnsnivået til norske forskere er meget dårlig.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- De tre beste er entusiasme, utholdenhet og god form for humor. De tre dårligste er kanskje at jeg av og til er for kjapp, kan være utålmodig og at jeg er for glad i øl.

En god film du har sett?

- Den norske filmen Salmer fra kjøkkenet, som jeg så i Ann Arbor, Michigan. Den sa noe om forskningsmetoder, den hadde humor og var rett og slett god.

Hva mener du om homøopati?

- Gitt at homøopatien får de rette betingelser, kan den være et godt alternativ. Men den må forankres i vitenskap.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

Verden ble skapt lenge før mennesket kom til. Til å begynne med var det bare ørken, men så begynte det å skje noen rare ting, som for eksempel at det ble vann og luft. Deretter kom det noen bitte små kryp som var helt usynlige. Etter hvert kom det planter og dyr. Dette tok veldig lang tid. For dinosaurene var der lenge før mennesket.

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Det gjør jeg stadig, men for at jeg skal innrømme det, må de som argumenterer imot ha riktig gode argumenter for sitt syn. Jeg har tro på at fag faktisk utvikles gjennom at noen en gang i mellom tar feil. Dessverre er det slik at mange av oss har vanskelig for å innrømme slike feil. En av de mest siterte verker innen evolusjonsbiologien er faktisk verket om gruppeseleksjon fra 1962. Dette verket siteres stadig flittig fordi teorien er feil.