Atle Fretheim som nylig har tatt doktorgraden ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin på Universitetet i Oslo har studert en tiltakspakke som forhåpentligvis skulle stimulere allmennlegene til å gjøre en bedre jobb.

Konklusjonen er imidlertid at det er svært vanskelig å endre legenes uvaner. Fretheim mener pasienter med høyt blodtrykk og mye kolesterol ikke alltid får den hjelpen de trenger.

Han etterlyser en helhetsvurdering av pasienten, der legen ser på sammenhengen mellom høyt blodtrykk og kolesterolnivå og risikoen for hjerteinfarkt eller slag.

- Ikke grundig nok

- Legene gjør ikke en grundig nok vurdering i dag, sier Fretheim som er forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Tiltakspakken ble gjennomført ved 73 legekontorer. Resultatene ble sammenlignet med praksisen i en såkalt kontrollgruppe med like mange legekontorer som ikke fikk noen spesialopplæring.

Fretheim mener dessuten at pasientene ikke blir fulgt godt nok opp.

- Når legene har bestemt seg for en behandling, bør de følge opp og sjekke at blodtrykket og kolesterolnivået går ned. Kanskje må pasienten ta andre medisiner.

- Det viste seg at bare hver tredje pasient nådde behandlingsmålene. Det er nøyaktig den samme andelen som i kontrollgruppen, sier Fretheim.

Uvaner

I valget av blodtrykksmedisin har dessuten legene fått en klar anbefaling om å velge Tiazider, som er både best og billigst. Men andelen tiazidforskrivninger økte bare fra ti til tjue prosent.

- Jeg er ikke fornøyd. Dette er ikke godt nok. Forklaringen er nok at leger er som folk flest. Gammel vane er vond å vende, sier Atle Fretheim.

(©NTB)