Samtidig dobles andelen av private arbeidsgivere som frykter bemanningsproblemer.

For kullet med ingeniørstudenter som startet ved en av landets høyskoler i 2001, var tallet enda mer nedslående: 53 prosent fullførte aldri.

Dermed ser det mørkt ut for en snarlig løsning på ingeniørmangelen.

Det er Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO) som går ut med disse tallene, basert på data fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste.

- Vet lite om studiet

- Det skyldes nok at mange ingeniørstudenter ikke vet hva de går til, det vet lite om studiet og enda mindre om hva en ingeniør er, sier Kristin Nytræ, eder for Nito Studentene, til Teknisk ukeblad.

- Dessuten er ingeniøryrket et praktisk yrke, mens det ofte er svært lite praksis i løpet av studiene, sier hun.

Mye realfag

Ingeniørstudiet betyr også mye realfag, noe stadig flere studenter velger bort.

- Mange av studentene er for svake i realfag når de kommer fra videregående, sier Høyskolelektor Halvor Holtskog ved Høgskolen i Gjøvik, til Teknisk ukeblad.

De studentene som slutter er ofte de som ikke vet hva de har søkt på, forteller høyskolelektoren. Men årets kull er sterkere i realfag enn det som har vært vanlig tidligere.

- Vi har fått inn noen i år som er betydelig flinkere i realfag enn tidligere. Jeg vet ikke hvorfor, men håper tendensen fortsetter, sier Holtskog.

Arbeidsgivere bekymret

Arbeidsgivere som trenger ingeniører, frykter for bemanningsproblemer i framtiden.

I NITOs årlige behovsundersøkelse har MMI har spurt 730 private arbeidsgivere om hvordan de tror det vil være å få tak i kvalifisert arbeidskraft i tiden framover.

Hele 91 prosent mener det vil være litt eller meget vanskelig å få tak å få tak i kvalifiserte ingeniører til virksomheten de neste tre årene, skriver Teknisk ukeblad.