En indisk månesonde med navnet «Chandrayaan-1» skal skytes opp i løpet av 2008, og både amerikanske og europeiske forskere skal bidra til ferdens vitenskapelige program.

I Norge er forskere ved Universitet i Bergen engasjert av ESA til å lage en del av kameraet som skal kartlegge mineralforekomstene på måneoverflaten.

Den norske kontrakten er på cirka 2,5 millioner kroner og sysselsetter forskere fra både Institutt for fysikk og teknologi og Institutt for geovitenskap.

Sammen med det tyske Max Planck-instituttet skal forskerne og ingeniører i Bergen bygge det ene av de to europeiske instrumentene om bord, en infrarød spektrograf. Det er et instrument som registrerer infrarød stråling fra månens overflate og gjennom det kartlegger mineralforekomstene der.

- Det er faktisk ikke gjort før, tross amerikanernes gjentatte besøk på månen, sier Nikolai Østgaard ved Universitetet i Bergen til NTB.

Den amerikanske romfartsadministrasjonen NASA vil sende vitenskapelig nyttelast med den indiske månesonden. En avtale er ferdigskrevet og klar til undertegning, sa sjefen for Indias romfartsorganisasjon ISRO G. Madhavan Nair mandag til avisen Indian Express.

Amerikanerne vil sende to instrumenter med sonden, opplyste Nair. «Chandrayaan-1» (navnet betyr måne på sanskrit) er kostnadsberegnet til vel 600 millioner kroner og skal bidra til den internasjonale kunnskapen om månen. For Indias vedkommende byr prosjektet på store teknologiske utfordringer, sa ISRO-sjefen.

Samarbeidsavtalen mellom USA og India vil bli undertegnet under president George W. Bushs statsbesøk i New Delhi denne uken.

(NTB)