“Spis bygg og unngå kreft” eller “Dette kjøttstykket gjør deg slank” er eksempler på merking vi ikke kommer til å finne på matvarer, ifølge Matforsk.

Men helsemerking av matvarer er på trappene. I løpet av få år skal det være klart hva slags helseinformasjon det er lov å gi om matvarer.

Først må myndigheter, forskningsmiljøer, næringsliv og andre bli enige om hvilke helsepåstander som kan bli tillatt.

I et nytt nordisk prosjekt skal forskere og sentrale personer innen mattilsyn, forskning og industri komme med forslag til hva som skal være lovlig og ulovlig merking.

Praksisen med merking er i dag forskjellig fra land til land, men nye EU-regler er på trappene.

Komplekst

Mat for bedre helse (såkalt food for life) har vært i anmarsj over lengre tid. Dette er matvarer som har en dokumentert tilleggsfunksjon utover det å gjøre deg mett.

Ett eksempel er yoghurt som inneholder melkesyrebakterier, eller syltetøy som inneholder antioksidanter.

- Balansegangen i merking av disse varene er komplisert. Ta for eksempel et glass blåbær-syltetøy. Det inneholder antioksidanter som er forebyggende mot enkelte sykdommer, men også sukker, som man ikke bør få for mye av, sier forsker Øydis Ueland ved Matforsk, som deltar i det nystartede prosjektet.

- Det sier seg selv at de som merker har mange hensyn de må ta, sier Ueland.

Felles forståelse

- Det er helt nødvendig for næringsmiddelindustrien å ha klare retningslinjer for hva som er tillatt å si. De nedlegger svært mye arbeid i å utvikle nye produkter med helseeffekter, og det er viktig å kunne formidle dette til forbrukerne. Påstander om helseeffekter skal være basert på forskning, sier Øydis Ueland.

- Dersom nordiske interessenter har den samme forståelsen av hvilke helsepåstander som er akseptable å bruke, er det lettere for nordisk industri å møte de nye mulighetene med en samlet merking. Dette vil igjen gi forbruker en klar og entydig merking - til å stole på.

- Et felles reglement vil være av avgjørende betydning for bedrifter som har matvarer i kategorien mat med spesielle helseeffekter (food for life). Et likt syn og en felles forståelse vil forenkle arbeidet for bedrifter og myndigheter, sier Øydis Ueland.

Hun ser for seg at prosjektgruppen vil kunne komme opp med en liste over positive merkinger som alle parter kan stå inne for.

Studier av forbrukernes forståelse av og aksept for ulike typer merking inngår som en betydningsfull del av prosjekter.

Nordic Innovation Centre støtter prosjektet, som starter høsten 2006 og varer til 2008.

Lenke:

Mattilsynet: Helse-merking av nordiske matvarer