Dersom noen lurer religiøse begreper inn i bevisstheten din, blir du mer generøs. Det viser en undersøkelse utført av to kanadiske psykologer. De to ville se hvordan religiøse tanker påvirket folks oppførsel.

- En idé vi så på var hvorvidt Gud, for den troende, er en slags overnaturlig politimann, sier Azim Shariff til Nature.

Men det var ikke bare religionen som pirret nysgjerrigheten.

- Vi lurte på om det var så stor forskjell på måten vanlig samfunnsansvar og religion opererte i underbevisstheten, sier Shariff.

Sammen med kollegaen Ara Norenzayan satte han seg fore å undersøke saken.

Religiøs ordlek

Forskjellige grupper testpersoner ble først satt til å løse oppgaver.

Deltagerne måtte lage setninger basert på rekker av ord som sto i tilfeldig rekkefølge, og der et overflødig ord måtte droppes.

For eksempel “følte hun utviske ånden”, som ga setningen “hun følte ånden” (“ånden” brukt på denne måten på engelsk henspiller på Den hellige ånd). Mens “desserten guddommelig var gaffel” ble til “desserten var guddommelig”.

Poenget her er ordene “ånden” og “guddommelig” - religiøse begreper ble altså sneket inn i deltagernes bevissthet uten at de egentlig la merke til det.

En kontrollgruppe måtte løse lignende oppgaver, men disse oppgavene hadde ingen religiøse begreper.

Religiøse dobbelt så rause

Etter disse oppgavene ble deltagerne bedt om å delta i et spill som dreide seg om økonomiske avgjørelser. Hver deltager fikk ti dollar, og skulle dele med en anonym mottager.

De som hadde gjennomgått den religiøse påvirkningen ga i snitt 4,22 dollar, mens kontrollgruppa ga 1,84.

Men de som erklærte seg som religiøse (før undersøkelsen begynte) ga mer penger enn de ikke-troende.

Altså var de som hadde blitt utsatt for “snik-evangeliseringen” mer enn dobbelt så gavmilde.

Samfunnet like bra

Men dersom du nå tror at det ville være lurt av NRK å sende kavalkader med Jesus-filmer i dagene før neste selvangivelse skal leveres, tar du bare delvis feil. I så fall bør de nemlig også vise rettssalsdramaer og politiserier.

En tredje kontrollgruppe fikk nemlig løse oppgaver som snek inn ord som hadde med samfunnsansvar å gjøre - ord som “jury”, “kontrakt” og “politi”.

Denne gruppen oppførte seg nesten identisk med de som ble utsatt for snikevangeliseringen.

Så religion og samfunnsansvar hadde lik evne til å motivere til generøsitet og ærlighet.

forskning.nos redaksjon har likevel én betenkning. For oss var det viktigste ordet i den første ordleken nemlig “dessert”. Så hva om det var desserten, og ikke Den hellige ånd, som gjorde folk rausere?

Vi i forskning.no blir nemlig veldig vennlig innstilt til andre mennesker dersom noen planter en idé i hodene våre om at vi skal få dessert.