Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Som femåring plukket jeg fra hverandre (og satte sammen igjen) et kaleidoskop for å se hvordan det virket. Etterpå laget jeg noen dårlige kopier som jeg ga bort til venner. Seks år senere var det drivstoff til raketter og fyrverkeri (basert på ugressdreper) som var det mest interessante å utforske

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Knowledge and Wonder av V. Weisskopf. Boken ga i et enkelt språk en oversikt over de store sammenhengene i naturen, fra atomer til universet, og viste hvordan grunnleggende fysikk er nødvendig for å forstå dem. Jeg var imponert både over det enkle språket og at fysikken favner så vidt.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Å forske, å lære noe nytt og å forelese (både for studenter og for et “vanlig” publikum) er det beste. Unødvendig byråkrati gjør meg irritert, men frustrasjonsterskelen ligger høyt.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Lucifer’s Legacy av Frank Close (en populærvitenskapelig bok om symmetri og asymmetri i naturen).

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Brasiliansk bossanova.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Etter en “urettferdig” karakter i en muntlig leksehøring, uttalte min tysklærer: Kanskje dette er det viktigste du har lært i dag - at verden ikke nødvendigvis er rettferdig. Jeg har ofte tenkt på dette når ting har buttet litt imot.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- For meg betyr “slappe av” å erstatte stillesittende arbeid med fysisk aktivitet som sykling, skigåing, turer. Men jeg kan også finne på å ta frem en god bok eller et populærvitenskapelig tidsskrift.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Jeg hadde tidlig noen vage tanker om å bli lege, men det var vel i grunnen medisinsk forskning jeg hadde i tankene. Så egentlig har jeg ikke noe alternativ til å være forsker, selv om forskningsfeltet kunne vært et annet.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Jeg skulle gjerne lære å spille bedre på piano, men det ser ut for at jeg må vente på min pensjonisttilværelse for å finne tid.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- Tidlig om morgenen, og gjerne om jeg våkner et par timer før jeg egentlig må stå opp.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

At fysikk og matematikk egentlig burde være allemannseie. Jeg finner det ofte merkelig at et menneskelagd språk, matematikken, synes å passe perfekt til å beskrive naturen rundt oss i alt sitt mangfold. Den eneste forklaringen jeg kan finne på at dette er at vi, og derfor også vår matematikk, er en del av den samme naturen.

En naturlig konsekvens av dette burde være at alle mennesker med normale evner burde kunne mestre dette universelle språket. Når dette ikke er tilfellet, skyldes det etter min mening en form for analfabetisme som skriver seg fra dårlig undervisning og dårlig motivering. Med minimumskunnskaper i matematikk og fysikk ville de fleste kunne få et glimt inn i en fascinerende “poesi” som beskriver naturen, fra de minste bestanddelene til det ufattelig store Universet.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Kortversjonen er at jeg forsker på hvordan den materielle verden fungerer. Hvilke byggesteiner den er laget av og hvilke krefter som virker. Denne vitenskapen omfatter nå alt fra mikrofysikk til astrofysikk og kosmologi. Jeg liker også å understreke de store sammenhengene i naturen, at studiet av de aller minste bestanddelene og kreftene mellom dem kan gi oss informasjon om hele universets sammensetting og utvikling.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Biofysikk og mikrobiologi. Dette er meget komplisert forskning der flere og flere fysikere deltar.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Jeg skulle gjerne vite om det finnes grenser for hvor mye vi kan forstå. Er det for eksempel mulig å komme frem til en enhetlig teori som i prisnippet kunne beskrive alle fenomener i naturen?

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Gjennom arbeid (og fritid) har jeg kunnet besøke store deler av verden. Jeg har ennå ikke besøkt Alaska og Antarktisk. Begge står høyt på min ønskeliste, og jeg skulle spesielt hatt lyst på en tur gjennom Alaska.

En ti år lang ekspedisjonen til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Siden spørsmålet er hypotetisk, går jeg ut fra at jeg kunne ta med an avdød forsker, og valget ville da ha blitt Richard Feynman, nobelprisvinner i fysikk, sambamusiker, bløffmaker og spilloppmaker - en fascinerende, morsom mann med store kunnskaper utenom fysikken. Sammen med ham ville ikke de ti årene bli kjedelige, og jeg ville risikere å komme tilbake som en atskillig bedre fysiker.

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Jeg spekulerer mest på hvordan vi i første omgang skulle kunne etablere en eller annen form for felles språk. Kan vesenene for eksempel se og høre som oss? Jeg ville tro at den eneste muligheten for kommunikasjon ville være gjennom et slags matematisk språk, og det første jeg ville prøve var å se om de oppfattet en eller form for binære tall. Siden dette er den enkleste tallrepresentasjonen, vil jeg tro at en intelligent sivilisasjon fort ville forstå hva jeg prøvde å vise. Historien videre blir meget komplisert, så jeg tror jeg stopper der.

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- Jeg tenker meg et tettere samarbeid mellom vitenskaper som tradisjonelt ikke har hatt stor kontaktflate. Jeg ser for meg en stor utvikling av mikrobiologien i samarbeid med fysikken. Dagens kartlegging av gensekvenser er bare en sped begynnelse på å kunne forstå hvordan gener og proteiner får sin tredimensjonale struktur, og hvordan alle elementene i en celle spiller sammen. Forståelsen av den levende materien blir etter min mening den største utfordringen i dette århundrets grunnforskning. I denne forskningen vil vi også gjøre store fremskritt i forståelsen av prosessene i hjernen.

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Jeg har problemer med å se for meg store, norske fremskritt uten at disse er en del av en større internasjonal stasing. Nesten all forskning av betydning skjer i dag i internasjonalt samarbeid.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Som i mange andre land er forskningen i Norge stadig mer sentralstyrt med mindre plass for grunnforskning, som alltid har vært kilden til oppdagelser og vitenskapelige gjennombrudd. Midler til norsk grunnforskning er meget begrenset sammenlignet med andre vesteuropeiske land. Den anvendte forskningen har bedre kår, men problemet er at den i hovedsak finansieres fra den samme potten som grunnforskningen. I andre vestlige land er en større del av den anvendte forskningen finansiert av industrien selv.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Selv om jeg ikke har den store respekten for politikere generelt, kan jeg vanskelig tenke meg en politiker som ikke ville gjøre en bedre jobb enn meg. Så svaret er: ingen!

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

De beste er at jeg har godt humør, pågangsmot og er glad i å arbeide. De dårligste er at jeg er sta, påståelig og ubeskjeden.

En god film du har sett?

- Les Chinois a Paris. Den handler om korrupsjon og menneskelige svakheter, med eksempler som henspeiler til okkupasjonen av Frankrike under siste verdenskrig. Filmen var så tung å fordøye for franskmennene at den ganske enkelt ble tatt av plakaten. Siden filmen ikke er kjent i Norge, tar jeg med et annet eksempel: Buena Vista Social Club.

Hva mener du om homøopati?

- Mange blander sammen homøopati og naturmedisin. Mens naturmedisin har mye for seg, er homøopati renspikket tøv.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- Jeg ville gå ut fra at en femåring med Verden mener det han kan se og erfare. Jeg ville derfor svare at jorden vi bor på sammen med solen og månen og alle stjernene ble til for mange, mange tusen år siden - lenge, lenge før du ble født.

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

Siden jeg liker å prøve ut egen idéer og synspunkter, må jeg også tåle å ta feil. Dette skjer derfor nokså ofte - siste gangen for vel en uke siden.