- Det er en tung og annerledes dag som vi alltid kommer til å huske, sa anleggets sjef Leif Öste da han trykket på knappen fire sekunder før midnatt.

I mer enn 30 år var atomkraftverket en verkebyll i forholdet mellom Sverige og Danmark, der det lå i fjæresteinene sør for Malmö, bare to mil og i synsavstand fra København. Barsebäck ble satt i drift 15. mai 1975. Den ene reaktoren ble stengt allerede i 1999.

Brenselet i atomkraftverket skal nå avkjøles i drøye tre år, før brenselsstaver og radioaktiv betong kan fjernes. Selve bygningen vil tidligst bli revet i 2020.

Sikkerhetsmessig har ikke stengningen av Barsebäck noen avgjørende betydning, ifølge det danske direktoratet for sivilt beredskap.

- Personlig har jeg aldri vært spesielt redd for Barsebäck, sier Björn Thoralaksen, sjef for direktoratets kjernefysiske avdeling.

- Dette kommer ikke til å ha stor betydning for dansk atomberedskap. Det finnes andre kjernekraftverk i vår region som kan føre til problemer, sier Thoralaksen.

Selv om Barsebäck-anlegget stenger, betyr ikke det slutten for atomkraft i Sverige. Barsebäcks eiere vil tvert imot produsere mer atomkraft.

Ringhalsgruppen vil investere 11 milliarder kroner i fire andre svenske atomkraftverk i løpet av de neste sju årene, melder Svenska Dagbladet. Dette vil gi en effektøkning som tilsvarer tre Barsebäck-reaktorer.

- Om ti år produseres det mer kjernekraft i Sverige enn i dag, til tross for nedleggelsen av Barsebäck, spår administrerende direktør Jan Edberg i Ringhalsgruppen.

Spådommen står i strid med den svenske folkeavstemningen fra 1980, hvor svenskene vedtok at alle de svenske atomkraftverkene skulle legges ned innen 2010.

Samtidig har støtten til atomkraft aldri vært større i Sverige enn i dag. 94 prosent av beboerne i kommunene rundt Barsebäck går inn for å bevare atomkraften. I hele Skåne støtter 81 prosent av befolkningen atomkraft, skriver den danske avisen Politiken.

Generalsekretær Tore Killingland i Naturvernforbundet sier det er veldig gledelig at Barsebäck stenges.

- Selv om de vil øke produksjonen i andre atomkraftverk, er det en forbedring at det blir færre anlegg. Risikoen for at noe skal gå galt, øker med antallet anlegg det skal transporteres radioaktive stoffer til og fra, sier Killingland.

Generalsekretæren i Naturvernforbundet mener sikkerheten har vært høy ved det svenske kraftverket. Men den upraktiske plasseringen like i nærheten av store byer som København og Malmö betyr at følgene vil være katastrofale om noe skulle gå galt.

- Hadde vi fått en ulykke tilsvarende Tsjernobyl-ulykken, ville København og Malmö blitt ubeboelige i flere hundre år framover. Ved en uheldig vindretning ville vi også ha måttet evakuere Oslo, sier Killingland.

(NTB)