Oppskytingen skjedde 4. oktober 1957 og innebar en enorm triumf for Sovjetunionen - kanskje en større triumf enn de sovjetiske lederne selv innså.

Den berømte sonden var vitterlig liten. Den veide bare 83,6 kilo, hadde en radius på 58,5 centimeter og var med andre ord ikke større enn en badeball.

Men den var utstyrt med radiosendere som sendte ut korte pip som kunne høres på radiomottakere over hele jorden. Den hadde også en veldig blank overflate av aluminium for å reflektere sollyset og gjøre den synlig fra jordoverflaten.

Det innebar at alle mennesker, selv de som hadde vært skeptiske til de sovjetiske nyhetsmeldingene, med egne øyne kunne se satellitten da den for forbi som en liten hvit prikk på nattehimmelen.

Interessen var enorm over hele Europa og mange tok seg opp på hustakene da det var blitt mørkt for bedre å kunne se sonden.

Khrusjtsjov la seg

Den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjovs sønn Sergej har fortalt at hans far slo på radioen for å høre pipene fra Sputnik. Deretter gikk han til sengs.

Ifølge Sergej var det ingen i den sovjetiske ledelsen som riktig forsto rekkevidden av det utrolige som hadde skjedd.

I virkeligheten var en ny æra innledet i menneskehetens historie.

Med Sputnik begynte det sovjetisk-amerikanske kappløpet mot månen, en kamp som USA til slutt vant tolv år senere, men som krevde enorm vitenskapelig innsats fra supermakten.

Resultatet ble den tiden vi lever i nå, en tid dominert av romferder, satellitter, datamaskiner og teleskop som kan skue flere milliarder år tilbake i tiden.

Totalt uventet

I dag kan det være vanskelig å forstå hvor oppbrakt USA ble av den lille romsonden.

Mens de sovjetiske avisene beskrev hendelsen relativt kortfattet, fyltes de amerikanske nyhetsmediene av lange tekster og omfattende analyser. Det ble brukt krigstyper.

I moderne tid har bare angrepet mot Pearl Harbor og terrorangrepet 11. september 2001 skapt like stor oppmerksomhet i USA.

Det skyldes selvsagt at Sputnik opplevdes som noe totalt uventet, nesten som et overfall. Dersom den sovjetiske motstanderen var kapabel til dette, hva kunne man da vente seg i fremtiden?

Døråpner for Darwin

Den amerikanske historikeren Walter McDougall har skrevet at Sputnik førte til at den amerikanske selvfølelsen gikk på en stygg smell.

Den kalde krigen hadde inntil 4. oktober 1957 blitt oppfattet som en militær og politisk kamp. Nå var kampen plutselig også blitt vitenskapelig, og på dette punktet var USA fraløpt.

Mange amerikanere i ledende stillinger innså at USA hadde et utdanningssystem som måtte gjennom grunnleggende endringer.

Amerikanske ungdommer hadde for dårlige kunnskaper om vitenskapelige grunnprinsipper. Det fantes for få teknikere og fysikere i landet.

USA ledende

I løpet av de følgende årene ble enorme endringer gjennomført i USA. Skolebøkene ble byttet ut, læreplanene gjort om og universitetene rustet opp.

Det fikk betydning på alle områder. Eksempelvis ble Darwins teorier om evolusjonen for første gang obligatorisk lesning i amerikanske skoler.

Romfartsorganisasjonen NASA ble bygd opp og enorme pengesummer ble satset på romforskning. Resultatene lot ikke vente på seg, og USA er i dag ikke bare ledende innen romfart, men også innen alle andre vitenskaper.

Alt dette skjedde på grunn av en liten sovjetisk metallball, som for øvrig brant opp i jordatmosfæren i januar 1958.

(©NTB)