Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Ved første øyekast ligner kvensk på finsk. Språket har utviklet seg i Norge i løpet av 300 år.

Kvener får grammatikk etter 300 år

300 år etter at de etablerte seg i Norge, har kvenene fått sin første bok om sitt eget språk – på sitt eget språk.

20.1 2015 05:00

I dag er det bare noen få tusen mennesker i Nord-Troms og Finnmark som snakker det norske minoritetsspråket.

– Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange som kan kvensk, og så vidt vi vet er det ikke lenger noen barn som snakker kvensk. Språket er derfor i ferd med å dø ut, sier Eira Söderholm, forfatter av grammatikkboken Kainun kielen grammatikki.

Hun jobber som kvensk språklærer og førsteamanuensis ved Institutt for språkvitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet. Hun ser at interessen for å lære seg kvensk er synkende, også ved universitetet.

– Jeg håper derfor at boken kan bidra til at språket får nytt liv nå, sier Söderholm.

Kvensk fikk status som eget språk i Norge i 2005, og forfatteren mener at boken er det viktigste symbolet for det kvenske språkets uavhengige status.

Språket har blitt til i Norge og har levd her i over 300 år – helt siden kvenene kom fra det som i dag er Nord-Sverige og Nord-Finland og bosatte seg i Nord-Norge.

Muntlige varianter


Den største utfordringen for Eira Söderholm i arbeidet med å skrive en kvensk grammatikkbok har vært ta kvensk er et muntlig språk med flere lokale variasjoner.

– Da jeg kom til Alta i 1979, kunne jeg gå fra hus til hus og treffe folk som snakket kvensk. Nå er det stort sett bare eldre folk på noen få steder i nord som kan språket, sier Söderholm.

Språket er muntlig og nært beslektet med meänkieli i Sverige og nordfinske dialekter, og den største utfordringen med å skrive grammatikkboken har vært å samle inn og systematisere de forskjellige muntlige variantene av språket.

– Siden det har utviklet seg forskjellige muntlige varianter av kvensk fra sted til sted, har jeg valgt å ta med flere varianter hvor det er store grammatiske forskjeller, sier forfatteren.

Godkjent av Språktinget

Det største hinderet for finner og kvener når de skal snakke sammen dreier seg om ord som knyttet til moderne liv og samfunn. Mens finnene har utviklet egne ord, har kvenene gjerne lånt disse ordene fra norsk.

For eksempel heter søknad sööknaadi på kvensk, hakemus på finsk – eller værmelding: Det heter väärmellinki på kvensk, säätiedotus på finsk.

Söderholm startet arbeidet med boken i 2004, samme år som forfatter Alf Nilsen-Børsskog ga ut den aller førte kvenske romanen, Kuosuvaaran takana (Bak Kuosovaara). Planen er at grammatikkboken skal komme ut også på norsk i 2015.

Det nasjonale senteret for kvens språk og kultur, Kvensk språkting, har arbeidet med utvikling av normer i språket siden 2008. Grammatikken i boken er gjennomgått og godkjent av Språktinget, som betyr at grammatikken beskriver det som i dag er kvensk skolenormal.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Kvener

Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra det som i dag er Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge.

Den første kvenske bosetningen er registret i skattemanntallet fra 1520-tallet, men de største bosetningene etablerte på 1700- og 1800-tallet.

I dag omfatter begrepet «kven» alle med finsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterfølgere som har kommet til Nord-Norge før 1945.

Det anslås at det finnes mellom 10 000 og 15 000 kvener i Norge.

I 1998 ble kvenene anerkjent som en nasjonal minoritet, på lik linje med jøder, rom, romanifolket og skogfinner.

I 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk.

Emneord

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Norske ukeblader skrev om den russiske revolusjonen side om side med strikkeoppskrifter.

Mange sier «du» når de egentlig snakker om seg selv. Det kan hjelpe oss med å bearbeide vanskelige opplevelser. Men det egner seg ikke i terapirommet.