Tørkede planter er presset flatt sammen på papir. Det gjør det mulig å digitalisere dem med samme metoder som man bruker til å digitalisere bøker.

Millioner av døde planter digitaliseres

Ved Smithsonian National Museum of Natural History i Washington har tre unge forskere påtatt seg den enorme oppgaven med å digitalisere millioner av tørkede plantearter. Statens Naturhistoriske Museum i Danmark kaller arbeidet en revolusjon.

15.5 2017 04:00

I kjelleren ved Smithsonian National Museum of Natural History i Washington er de i gang med et imponerende samlebåndsarbeid.

Museet har en av verdens største plantesamlinger, med over fem millioner planter. Samlingen fyller mer enn to etasjer og inneholder alt fra gigantiske palmeblader, mikroskopiske alger og tørkede planter som er mer enn to hundre år gamle.

Plantene er tørket, presset og plassert på stivt, hvitt papir og omhyggelig markert med informasjon om hvor og når de er funnet.

De fleste plantene har vært låst ned i skap som har vært nærmest umulig å få et overblikk over og analysere.

Men nå skal samlingen digitaliseres, forteller museet til The Washington Post.

En million planter på halvannet år

Det kan høres ut som en uoverkommelig oppgave. Museet har allerede brukt vel 40 år på å katalogisere og senere digitalisere omkring 1,5 millioner planter i samlingen.

Imens kom nye planter til så raskt at det har vært umulig å holde følge.

Men nå har noen skjedd: I løpet av halvannet år har museet klart å digitalisere en million planter.

– Vi har forsøkt å skape en mer industrialisert prosess, forklarer Ken Rahaim, som ansvarlig for massedigitaliseringen ved Smithsonian, til The Washington Post.

Museet bruker et transportbånd og et høyhastighetskamera som er utviklet ved Naturalis Biodiversity Center i Nederland, der en samling på syv millioner planter ble digitalisert på under fire år.

Du kan se alle plantene som er skannet inn her.  

Kan revolusjonere forskningen

Det er tre unge forskere som står for alt det praktiske.

– Samlingen viser hva som har eksistert, og den viser hva som eksisterer i dag, forteller Laurence J. Dorr, botanisk avdelingsleder ved museet, til The Washington Post.

Prosjektet er ikke bare noe de gjør for publikum. Det kan få stor betydning for forskningen, mener Dorr.

– Når vi digitaliserer mer, og andre gjør det samme, tror jeg vi kan revolusjonere spørsmålene vi kan stille, forteller han.

Digitaliseringen gjør samlingen tilgjengelig for forskere overalt på kloden. Det vil gi nye mulighetene for å analysere planter, forteller Dorr.  

Ros fra Statens Naturhistoriske Museum

Nikolaj Scharff, som er samlingssjef ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark, er enig i at digitaliseringen kan føre til landevinninger innen biologien.

– Museene er en del av en stor infrastruktur. Vi kan aldri nøye oss med det vi har i våre egne samlinger til forskningen vår.

I dag må forskerne reise til museet som har planten de er interessert i, eller få den tilsendt.

– Jeg sitter nå med et prosjekt der jeg har fått tilsendt 30 ulike planter. Det sier seg selv at vi kan spare masse tid på digitalisering. 

Vil gjøre det samme

Digitaliseringen er en revolusjon for arbeidet, forteller Nikolaj Scharff. Han legger til at Statens Naturhistoriske Museum forsøker å skaffe finansiering for å leie samlebåndsutstyret fra Naturalis Biodiversity Center.

Scharff mener det vil ta et år for museet å digitalisere samlingen med dette utstyret. Hvis det skulle gjøres i manuelt, ville det ta 1000 personer ett år å gjøre det.

Museet har en samling på omkring fire millioner tørkede planter. Det koster en euro å skanne hver plante.

Referanse:

Dataset: Collection specimens. Resource: Specimens. Natural History Museum 2014. http://dx.doi.org/10.5519/0002965

Sarah Kaplan: «This is how you photograph a million dead plants without losing your mind», Washington Post 2017.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Historien kort

Tre forskere har digitalisert 2,5 millioner døde planter ved hjelp av ny teknologi.

Digitaliseringen gjør samlingen tilgjengelig for forskere overalt på kloden.

Forskere ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark er imponert og digitaliserer sin egen samling på samme måte.

Emneord