Den kjøttetende planten Cephalotus follicularis vokser helt vest i Australia.

Så vanskelig er det for en plante å bli kjøttetende

Det er ikke alltid mange veier til Rom. 

21.2 2017 04:00

Vi burde kanskje være glade for det, tatt i betraktning hvor mange planter vi mennesker har myrdet siden urtida:

Ny forskning antyder at det er veldig vanskelig for planter å gjengjelde udåden, altså å utvikle evnen til å spise dyr

En undersøkelse av helt ulike arter av kjøttetende planter, viser at de har funnet opp nøyaktig samme teknikk for å fordøye insekter. Det antyder at det ikke er særlig mange måter å gjøre det på.

Like, men ikke i slekt

Av alle plantene som vokser på kloden, er det svært få som jakter. Blant over 300 000 beskrevne planteartene, er det bare noen hundre som kan fordøye animalsk mat.

Nå har Kenji Fukushima fra National Institute for Basic Biology i Japan og kollegaene hans prøvd å finne ut mer om hvordan disse sjeldne skapningene har utviklet seg.

For å undersøkes saken, valgte forskerne å sammenligne tre fjernt relaterte kjøttetende planter fra tre ulike kontinenter. De har utviklet sine sære matvaner helt uavhengig av hverandre.

Men det skulle du jammen ikke tro. For den australske Cephalotus follicularis, den asiatiske Nepenthes alata og den amerikanske Sarracenia purpurea er forbløffende like.

Kanne med samme saft

De tre plantene har alle utviklet et kanneformet blad med glatte vegger på innsida, og en dam av fordøyelsesvæske på bunnen. Insekter som roter seg nedi blir oppløst i væsken, og næringsstoffene blir tilgjengelige for planten.  

De tre plantene har altså kommet opp med dette designet hver for seg. Og da forskerne gikk plantene etter i genomene, viste det seg at de også hadde utviklet fordøyelsessaftene på lignende måte.

Plantene hadde benyttet de samme stoffene – opprinnelig til bruk til forsvar – som utgangspunkt for å utvikle et fordøyelsessystem, skriver forskerne og konkluderer:

Dette kan tyde på at det faktisk ikke finnes så mange måter å lage en kjøttetende plante, med den genetiske verktøykassa vekstene har hatt til rådighet.

Som tidligere nevnt: Heldigvis.

Referanse:

K. Fukushima, X. Fang & M. Hasebe, Genome of the pitcher plant Cephalotus reveals genetic changes associated with carnivory, Nature ecology & evolution, februar 2017. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse