Kichwa-folket dyrker ulike typer mais for å finne fram til sorter som vokser best i det nye klimaet.

Norske bønder kan lære klimatilpasning av bønder i Ecuador

Bønder i fjellene i Ecuador dyrker mange sorter mais for å tilpasse seg et stadig varmere klima. Her har nordmenn mye å lære, mener forsker.

29.4 2015 05:00

Ifølge FNs klimapanels rapport fra 2014 om sårbarhet og tilpasning, vil klimaendringer ha en negativ effekt på matproduksjonen i mange områder.

Hvis gjennomsnittstemperaturen stiger to eller flere grader, kan vi for eksempel vente oss mindre av både hvete, ris og mais.

Den gode nyheten er at vi faktisk kan gjøre mye for å tilpasse oss en varmere verden.

I løpet av de siste tjue årene har bønder i fire bygder i høyfjellene nord i Ecuador økt maisproduksjonen sin. Det har de gjort ved å teste ut hvilke maiskorn som vokser best i det nye klimaet og flytte åkrene oppover i fjellene etter hvert som temperaturen har økt.

Viser god økologisk forståelse

På denne måten er disse bøndene allerede godt i gang med å tilpasse seg det nye klimaet, som blir både varmere og våtere. De viser, ifølge forsker Kristine Skarbø ved NMBU, god agro-økologisk forståelse.

Skarbø er forsker ved NMBU – Norges miljø og biovitenskapelige universitet. Hun har selv tilbragt mye tid blant Kichwa-urfolket i Ecuador og studert måten de driver jordbruk på.

Studien er nå publisert i tidsskriftet Climate and Development.


Kulturlandskap i den inter-andinske dalen. Mais kom opprinnelig fra Mexico, men har vært dyrka i det andinske landskapet i flere tusen år.

Flytter grensene oppover

Det Kichwa-folket i all hovedsak gjør er å sakte, men sikkert flytte dyrkingen oppover i de tropiske fjellene. 

− Grensen har gått opp cirka 200 meter i løpet av 20 år. Maisdyrkingen skjer nå opptil 3300 meter over havet, sier Skarbø.

I forskningen sin konkluderer hun derfor med at klimaendringene har positive effekter på maisproduksjon generelt i fjellene, fordi det gir større muligheter for dyrking i høyden.

Men Skarbø peker også på de negative endringene som kommer av et varmere og endret klima: Årstidene blir mer uforutsigbare, noe som gjør det vanskeligere for bøndene å planlegge. For eksempel har en isbré i nærheten av Mt. Cotacachi smeltet, noe som gir mindre vann til åkrene.

Endringene har også gjort at nye skadedyr har kommet til, som bøndene har vanskelig for å bli kvitt.

Viktig med flere sorter

Å dyrke flere typer mais er en viktig måte å tilpasse seg det nye klimaet på, ifølge Skarbø.

− Mens vi i Norge bare dyrker noen få sorter, dyrker indianerne hundrevis av ulike typer, sier hun.

For Kichwa-folket er det viktig å bevare tradisjoner, og kulturell identitet spiller en sentral rolle. For eksempel krever ulike tradisjonelle matretter ulike typer mais, både for smakens og konsistensens skyld.

− Hvis de bare har dyrket én sort, blir de også sårbare dersom det kommer sykdommer. De kan gjøre at sorten ikke blir brukbar lenger, sier forskeren.

− Da må de basere seg på mangfoldet av tradisjonelle sorter. Og det er også det de har gjort når de har flyttet maisen oppover – de nye åkrene er plantet med maiskorn fra lavereliggende nabobygder. 


Mangfoldet av maissorter i Cotacachi er stort.

Gjelder også for Norge

Det finnes også interesse i Norge for å dyrke et større mangfold av sorter av matplanter. For eksempel prøver forskere ved Skog og Landskap å dyrke fram igjen gamle potetsorter fra den den Nordiske genbanken. 

Likevel kommer vi ganske mye dårligere ut enn indianerne når det gjelder mangfold av sorter. I Norge dyrker vi få typer hvete, rug, bygg og havre, og vi varierer også mindre i typer frukt og grønnsaker.  

Skarbø viser til produktkatalogene hos Felleskjøpet og Norgesfôr: De tilbyr til sammen tolv sorter hvete, fem vårhvetesorter og sju høsthvetesorter. Til sammenligning dyrker bøndene i Ecuador omtrent seksti sorter mais.

− Globalt sett mistet vi veldig mye i det forrige århundret. Kanskje ble så mye som 75 prosent av sortsmangfoldet i kulturplantene våre borte, sier Skarbø.

− Dette skjedde fordi jordbruket ble industrialisert, særlig i USA og Europa. 


Frø av ulike lokalsorter av mais. Her ser vi blant annet «aske-mais», «kolibriegg-mais», og «moder jord-mais».

Frøbankene gir håp

For å håndtere et annerledes klima også i Norge, mener forskeren at det må skje en naturlig seleksjon blant frøene om hvem som tåler de nye forholdene best. Da trenger vi flere ulike frøtyper i åkrene.

− Det sørger indianerne i Ecuador for, men det gjør ikke norske bønder, sier Skarbø.

Hun mener det likevel finnes håp også for korn-mangfoldet i Norge, og det finner vi i frøbankene. I tillegg til den Nordiske genbanken, som rommer innsamlede frø fra viktige planter i hele Norden, har Norge bygget en frøbank på Svalbard. Her samles frø fra hele verden som blir lagret og kjølt ned.

− Slik skal Norge være med å ta vare på frø fra de landbruksvekstene som er viktigst for den globale matsikkerheten. Dette for at bønder igjen kan ta dem i bruk, og for at planteforedlere kan krysse frøene for å finne nye, gode planter, sier Skarbø.

Men hun påpeker at det også er viktig å dyrke de lagrede frøene slik de gjør i Ecuador, ikke bare lagre dem. Det er fordi de med tiden skal utvikle seg og tilpasse seg det rådende klimaet.

− De blir tatt vare på i bankene, men det skjer ingen utvikling. Og det er den vi trenger, sier Skarbø. 

Referanse

Kristine Skarbø og Kristin VanderMolen: Maize migration: key crop expands to higher altitudes under climate change in the Andes. Climate and Development. April 2015. DOI: 10.1080/17565529.2015.1034234. (Sammendrag)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

NTNU

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Det blir ikke noe grønt skifte uten at jussen også endrer seg, mener forsker. Her er syv måter den kan bidra til bedre miljø.

Statped

Tegnspråk ligner mer på kinesisk enn på norsk. Det betyr at de som bruker begge, må forholde seg til to svært forskjellige språk. Hvordan påvirker det hjernen?

Saker fra våre eiere

NTNU

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

NTNU

Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn det bjørnen gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.

Handelshøyskolen BI

Terror er væpnet propaganda og er sjelden eller aldri er en trussel mot stater, hevder professor.

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Dersom fisken holdes utenfor regnestykket, er antibiotikabruken i norsk landbruk tre ganger høyere enn tall fra EUs legemiddeltilsyn viser.