Saken er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - Les mer
En lekter dumper giftig avfall i Malmøykalven i 2007.

Sanddekket holder mål i Malmøykalven

De forurensede massene som ligger tildekket av sand i Malmøykalven, er tilfredsstillende isolert fra miljøet rundt. Det viser en ny undersøkelse av det omstridte deponiet i Oslofjorden.

12.11 2015 05:00

Den totale konsentrasjonen av metaller i sanddekket over de forurensede massene er under nivået for den internasjonale standarden Predicted No Effect Concentration (PNEC). 

– Det innebærer at deponiet er tilfredsstillende isolert fra det biologiske mangfoldet på havbunnen rundt, forteller stipendiat Hanne Vidgren ved Høgskolen i Narvik.

– Men samtidig har vi registrert at finpartikler med forurenset masse er transportert ut i sanddekket. Det tyder på at alle kravene som er stilt til sanddekket, ikke er helt oppfylt, sier hun.

Omstridt deponi

440 000 kubikkmeter masse ble i årene 2004–2008 mudret fra de forurensede havneområdene i indre Oslofjord og fraktet med lektere ut til Malmøykalven. Nede i fjorddypet fungerte tre bratte skråninger som vegger for deponiet. Her ble massene lagret og dekket til med 40 centimeter ren sand.

Deponiet var omstridt. Mange mente at forurensningen ville spre seg ut av det dype bassenget ved Malmøykalven og forurense større deler av fjorden. Undersøkelser som er gjennomført i ettertid, viser at det i liten grad har vært miljøpåvirkninger inn eller ut av deponiet.

– I denne studien har vi sett på hvilken effekt selve hetten over de forurensede sedimentene har hatt, sier Vidgren.

– Tildekking med rene masser er en mye brukt metode for å hindre at forurensning sprer seg fra deponier. Men det er svært viktig at dekket blir lagt på riktig måte. Et problem med metoden er at forurensningen kan transporteres ut gjennom dekket mens de tykke sedimentene konsolideres på havbunnen.


Den stiplede linjen viser grensene for dypvannsdeponiet mellom Langøyene og Malmøya.

Seks meter med masser

Resultatene fra Malmøykalven-studien viser at finpartikler under 0,063 millimeter har kommet inn i dekket av ren sand. Det tyder på at det ikke er sikret en fullstendig kjemisk og fysisk isolasjon av de opptil seks meter tykke massene som er deponert i området.

Forskerne undersøkte spesielt metallene kadmium, kobber, kvikksølv, bly og sink. Finpartiklene er i stor grad knyttet til disse metallene.

Forsker Aivo Lepland Norges geologiske undersøkelse (NGU) påpeker at sanddekket er tydelig markert i sedimentkjernene, både visuelt og kjemisk.

– Studien viser betydningen av at dekkmassen må være godt egnet for å forhindre enhver partikkeltransport og for å minimalisere virkningen av det som skjer når deponimassene konsolideres på havbunnen, sier han.

Referanse:

Vidgren, Helland og Lepland: «Stability of Capped Dredged Sediments in a Confined Disposal Facility at Malmøykalven, Oslofjord, SE Norway». Soil and Sediment Contamination, september 2015, doi: 10.1080/15320383.2015.998167. Sammendrag

Studien er en del av Vidgrens doktorgradsarbeid ved UiT – Norges arktiske universitet. Arbeidet er støttet med faglige bidrag fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse