Mindre miljøgifter i sjødyra i Oslo havn

- Deponeringen ved Malmøykalven har ikke blitt den katastrofen som enkelte spådde, sier NIVA-forsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Flyfoto av indre Oslofjord, med Nesodden til høyre. (Foto: Wikimedia Commons)

Tvert imot antyder nivået av miljøgifter i sjødyra en liten positiv effekt av mudringen i Oslo havn og den kontroversielle deponeringen av de giftige massene.

Forsker John Arthur Berge presenterer nå nye målinger i en rapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

- Resultatene er ikke entydige, men hovedbildet viser antydning til en nedgang, sier han.

Dypvannsdeponi

Sjøbunnen i indre Oslofjord har blitt tilført miljøgifter gjennom mange år. Forurensningen i Oslo havn skyldes blant annet avfall og utslipp fra industri og havneaktivitet, tidligere snødumping og avrenning fra veier, og utslipp av kloakk.

I 2005 ga Klima- og forurensningsdirektoratet tillatelse til mudring (fjerning av forurenset sjøbunn) i Oslo havn, og til etableringen av et dypvannsdeponi for de mudrede massene ved Malmøykalven.

Deponeringen var ferdig i 2008, og tildekkingen av forurensede områder med rene masser avsluttes denne våren.

Kontroversielle tiltak

Tiltakene har vært svært omdiskuterte, og førte blant annet til at miljøaktivister lenket seg til dumpelektere. Det har også vært politisk motsand mot deponeringen.

Kritikerne har vært bekymret for at giftstoffer skulle spre seg i deponeringsområdet.

Saken har dessuten vært preget av en rettssak om ulovlig dumping ved deponiet.

I Oslo tingrett ble statsbedriften Secora AS og Norges geotekniske institutt (NGI) idømt bøter for brudd på forurensningsloven. Saken er fremdeles til behandling i rettssystemet etter en anke fra NGI.

Overvåkning

Siden 2006 har forskere på oppdrag fra direktoratet målt nivåene av miljøgifter i sjødyra i Oslo havn. Målingene skal være med på å avklare hva slags konsekvenser opprydningstiltakene har fått for miljøet.

Den siste rapporten fra overvåkningsprogrammet ble lagt fram i forrige uke, og hovedtendensen er en liten nedgang i konsentrasjonen av miljøgifter i organismer i 2009 og 2010, sammenlignet med tidligere år.

Målingene er gjort på blåskjell, fisk og dypvannsreke. Berge presiserer at for mange av målingene var konsentrasjonen lav både i utgangspunktet og under selve anleggsfasen, særlig for metallene. I disse tilfellene har de målte forskjellene mindre betydning for vurderingen av tiltakenes effekt.

Lave verdier ved deponiet

Likevel er det noen indikatorer i rapporten som er viktigere for denne vurderingen fordi verdiene har vært høye. Det gjelder blant annet PCB-innholdet i torskelever og innholdet av organiske forbindelser i blåskjell fra tiltaksområdet.

Torsk fanget i Frognerkilen og Bekkelagsbassenget har fått lavere PCB-innhold i leveren.

- Tendensen er at verdiene har gått ned, ikke opp, slik skeptikerne har nevnt. Mye av kritikken har vært mot selve deponeringen, og der ute har det vært lave verdier hele tiden, sier Berge.

Han sier også at det ikke er mulig å se at overflatevannet ved deponiet har blitt påvirket av den ulovlige dumpingen, hvor mudder og stein ble dumpet rett i vannet istedenfor å bli ført ned i deponiet i rør.

Lokal effekt

Berge understreker samtidig at det er snakk om lokale tiltak, som ikke kan forventes å ha annet enn lokal effekt.

- Selv om vi nå antyder at det er en nedgang i miljøgiftkonsentrasjonene, kan vi ikke forvente at det forplanter seg noe særlig utover i fjorden, sier han.

Oslofjorden har blant annet høye konsentrasjoner av PCB i fiskelever og ål. Ifølge de gjeldende kostholdsrådene fra Mattilsynet frarådes det blant annet å spise ål fanget innenfor Drøbak. En fraråding mot å spise fiskelever gjelder nå for hele landet.

- Den endringen vi har registrert er ikke noe som vil forplante seg slik at for eksempel kostholdsrådene endres utover i fjorden, sier Berge.

Det står i en viss kontrast til direktoratets egen fremstilling:

- Oppryddingen i Oslo havneområde er et viktig skritt i retning mot en renere fjord. Målet er at kostholdsrådene fra Mattilsynet på sikt kan oppheves, slik at vi igjen kan spise ål og fiskeleveruten frykt for høyt innhold av miljøgifter, skriver Klima- og forurensningsdirektoratet på sine nettsider.

- Bør se på nære bryggeområder

Overvåkningen av miljøgifter i sjødyr i Oslo havn fortsetter både i år og neste år, og Berge håper da på å ha et bedre datagrunnlag.

John Arthur Berge. (Foto: Privat)

- Etter dette blir det vanskelig å knytte eventuelle endringer i nivåene av miljøgifter i sjødyra til disse tiltakene, sier han.

Berge mener at hvis man skal rette blikket mot forurensningen i Oslo havn, er det fremdeles de bynære områdene hvor en har de høyeste konsentrasjoner av organiske miljøgifter i organismer.

- I selve deponiområdet ser det ut til at ting går greit, til tross for uregelmessighetene med de såkalte ulovlige dumpingene, sier han.

- Et annet problem er at man ikke har noe helhetlig oversikt over alle miljøgifttilførslene til indre Oslofjord. Dette gjør at en famler litt i blinde, sier Berge.

Han er også medforfatter på en annen NIVA-rapport, publisert i april, som konkluderer med at sandlaget på 40 centimeter som er lagt over deponiet vil fungere bra.

- Vi har undersøkt hva slags dyr som kan tenkes å komme inn i sandlaget og ødelegge det. Vi er ganske trygge på at sandlaget kommer til å være en effektiv barriere for miljøgiftene som ligger der, sier han.

Referanser:

John Arthur Berge; Mudring og deponeringen i Oslo Havn - Langsiktig
overvåking av miljøgifter i blåskjell, reker og fisk – 2009/2010 (PDF); 
rapport fra Norsk institutt for vannforskning utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet i mai 2011.

John Arthur Berge, Gunhild Borgersen og Karl Norling; Potensielle bioturbatorer i deponiet ved Malmøykalven (PDF); rapport fra Norsk institutt for vannforskning på oppdrag fra Norges Geotekniske institutt og Oslo Havn KF.

Lenker:

Klif: Mindre miljøgifter i sjødyr i Oslo havn

Klif: Oppryddingen i Oslo Havn

NGI: Dypvannsdeponi i Malmøykalven

Powered by Labrador CMS