Saken er produsert og finansiert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - Les mer
Bildet er fra den tyske bydelen Vauban som satser på bygninger med lavt energiforbruk.

Bygg med null utslipp kan gjøre strøm billigere

Hva skjer hvis halvparten av alle norske bygg produserer like mye energi som de bruker? Lavere strømpriser, ifølge forsker.

13.8 2017 04:00

Stipendiat Karen Byskov Lindberg har tatt utgangspunkt i et tenkt scenario der halvparten av alle bygg i Norge i 2030 er nullenergibygg.

Enkelt forklart er dette energieffektive bygg som produserer energi lokalt gjennom for eksempel solceller. Både boliger og næringsbygg kan være nullenergibygg.

– Vi har masse kunnskap om energiproduksjon i årene som kommer. Men hva med forbruket? Hvordan blir energibruken i fremtidens Norge når bygningsmassen øker, men husene blir bygget mer energismart, sier Lindberg om bakgrunnen for hvorfor akkurat nullenergibygg ble tema for doktorgraden hennes.

– Har vært litt streng


Karen Byskov Lindberg (Foto: NVE)

EU har bestemt at alle nye bygg skal være såkalte nesten- nullenergibygg fra 2020. Men hva som ligger i definisjonen nesten-nullenergibygg er imidlertid opp til hvert enkelt land å definere.

Norge og Sverige har ikke noen offisiell definisjon, mens Danmark har. Minimumskravet for en bolig i Danmark innebærer at netto forbruk av primærenergi til oppvarming, det vil si forbruk minus det huset produserer selv, ikke kan overstige 20 kilowattimer per kvadratmeter per år.

Lindberg har satt enda strengere krav enn danskene i sine beregninger:

– Nullenergibygg i min analyse må produsere over dobbelt så mye energi som de danske nullenergibyggene. I tillegg har jeg lagt andelen nullutslippsbygg høyt. Halvparten av alle norske bygg i 2030 er nok et tall som er langt høyere enn det som er realistisk. Men ved å dra på litt kan vi se tydeligere utslag på hvordan kraftsystemet reagerer på flere nullutslippsbygg, sier Lindberg.

Mindre strømforbruk

Et av hovedfunnene hennes er nemlig at flere nullenergibygg vil føre til mindre kraftetterspørsel om vinteren og økt produksjon av solstrøm om sommeren. Dette vil igjen føre til mer strøm i markedet og dermed lavere pris.

En forutsetning for denne effekten er at det ikke etableres ny kraftkrevende industri eller bygges flere kabler til andre land enn de som er under planlegging nå.

I tillegg vil belastningen på strømnettet bli langt mindre ettersom nullenergibygg har lavere varmebehov enn eksisterende bygg.

Kan eksportere mer strøm

I Norge er svært mye av vannkraften tilknyttet store vannmagasiner: Oppdemmede vann og vassdrag, som fungerer som lager for energi. Hvor mye vann som demmes opp eller slipper gjennom og inn i kraftverkene, er lett å styre, og vannkraften er fleksibel. Produksjonen av vannkraft kan dermed lett tilpasses svingninger i både forbruk og andre produksjonsformer som solkraft.

Lindberg mener at den store andelen fleksibel vannkraft gjør at solenergi fra nullenergibyggene lett integreres i det skandinaviske kraftmarkedet.

– Den økte energiproduksjonen som følge av nullenergibygg gjør at vi kan eksportere mer strøm og/eller elektrifisere mer av transportnæringa.

– Kraftmagasinene må heller ikke lagre like mye vann frem til snøen smelter i slutten av april fordi solenergien bidrar med betydelig kraftproduksjon fra starten av mars. Det betyr at det er mer plass til vann i magasinene når vårflommen kommer. Dermed kan en litt større andel av vårflommen fanges opp og det vil kunne gi økt vannkraftproduksjon. Dette resultatet viser at det er bedre samspill mellom vann- og solkraft enn det man trodde tidligere, forklarer Lindberg.

Lindberg arbeider til daglig med energisystemanalyse i NVE. Arbeidet fra doktorgraden er allerede tatt i bruk i NVEs arbeid med å beregne el-forbruket i Norge time for time for ulike typer bygg i ulike geografiske regioner i Norge.

Referanse:

Lindberg, K.B.: Impact of Zero Energy Buildings on the Power System - A study of load profiles, flexibility and system investments. Doktoravhandling ved NTNU. (2017)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse