Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
I en ny studie kommer det fram at tre grupper i Norge sliter med lesing og hverdagsmatte. Unge voksne, voksne over 50 og innvandrere. Hvordan kan vi endre dette?

Er det på tide å endre dagens voksenopplæring?

Flere voksne enn før har bekymringsfullt svake ferdigheter i lesing og hverdagsmatematikk. Opplæringstilbudene for voksne bør bli bedre tilpasset enkeltpersonene, mener forsker.

21.6 2017 04:00

De siste årene har det vært satset stort på grunnleggende ferdigheter i Norge, både i grunnskolen og i voksenopplæringen.

Men ifølge to store, internasjonale undersøkelser, vekker prestasjonene i lesing og hverdagsmatematikk blant flere nordmenn bekymring.

Mary G. Billington fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har sammenlignet resultatene til to undersøkelser som gjerne kalles «PISA for voksne»: ALL-undersøkelsen fra 2003 og PIAAC fra 2012. Deltakerne er voksne fra 16 til 65 år, og i Norge har 5000 personer deltatt i hver av disse studiene. Disse undersøkelsene kartlegger voksnes ferdigheter innen blant annet lesing og hverdagsmatematikk.

Og selv om Norge jevnt over ligger godt an, sammenlignet med andre land, ser forskere likevel at stadig flere voksne synes å ha svake ferdigheter i lesing og hverdagsmatematikk. I tillegg er andelen voksne som ligger svært godt an, blitt lavere.

– Vi må se nærmere på opplæringstilbudene

Norge har satset på voksenopplæring i mange år nå, og enkelte studier viser at disse programmene på mange måter har vært vellykkede.

Men nå mener Billington at det er nødvendig å se nærmere på om opplæringsprogrammene faktisk møter behovene til de målgruppene som trenger det mest.

Tre grupper skiller seg ut

Gruppen av voksne med svake ferdigheter er sammensatt, men det er særlig tre grupper som peker seg ut: Unge voksne mellom 16 og 24, voksne over 50 og innvandrere.

– Mange unge starter i dag voksenlivet med så svake basisferdigheter at det kan bli vanskelig for dem å etablere seg i arbeidslivet. Dette til tross for et økt fokus på grunnleggende ferdigheter i skolen. Utviklingen er selvsagt negativ både for den enkelte og for oss som samfunn, sier Billington.

– Når det gjelder de eldre, så er det et uttalt ønske at flere skal stå lenger i jobb. Men når vi ser at mange i denne gruppen har svake ferdigheter, vil det være vanskelig for dem å forbli i et arbeidsliv som stiller stadig større krav til kompetanse, påpeker hun.

– Blant innvandrere er svake ferdigheter i norsk den viktigste utfordringen, og dette er antagelig hovedgrunnen til at mange gjør det svakt i disse undersøkelsene. Flertallet av de innvandrere som presterer dårlig har faktisk relativt lang utdannelse og burde ha gode forutsetninger for å lære seg norsk.

Opplæring må være motiverende

Billington mener det er grunn til bekymring av to årsaker: Den ene er at staten bruker mye penger på skole og andre tilbud som ikke synes å fungere godt nok for mange. Den andre er at både trenden i seg selv, og måten man tenker på voksenopplæring på, kan være med på å svekke sentrale norske samfunnsverdier.

Forskeren mener dagens opplæringstilbud må tilpasses de enkelte målgruppene på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag.

– Rundt halvparten av unge, lavtpresterende voksne går allerede på skole eller studerer. Dette kaller på en vurdering av skolesystemet, og hvor godt forberedt skolen er til å fange opp elever som ikke lærer det som er forventet, sier Billington.

Hun påpeker at nesten alle de norskfødte voksne som presterer dårlig, har minst ti års skolegang.

– Da må man spørre seg om mer formell skolegang er det som skal til for å forbedre de grunnleggende ferdighetene til denne gruppen, eller om man bør se på andre tiltak, påpeker hun.

Studien viser også at flertallet av innvandrerne i studien har minst tolv års skolegang.

– For innvandrere bør man tilpasse voksenopplæringen, basert på utdanningsnivået og motivasjonen til de forskjellige gruppene. Vi bør i større grad motivere dem som i dag ikke har plikt eller rett til norskopplæring, til å ville lære norsk. For eksempel kan det oppleves som mer motiverende å få kunnskap om norsk samfunn og politikk, enn å delta i programmer som legger vekt på grunnleggende ferdigheter, mener Billington.

Opplæring på arbeidsgivers premisser

Voksenopplæring utenom ordinært utdanningsløp gjennomføres gjerne gjennom «Basiskompetanse for arbeidslivet», nå kalt Kompetanse Pluss, en tilskuddsordning som siden 2006 har finansiert opplæring i grunnleggende ferdigheter for personer i arbeidslivet.

– Selv om det er mange fordeler med et slikt system, kan det føre til at voksenopplæring begrenses til personer som allerede er i jobb. I et større perspektiv kan vi risikere at behovet til arbeidsgiverne kommer foran enkeltindividets, sier Billington.

Er «ny sjanse»-retorikken problematisk?

Billington løfter også fram hvordan synet på voksenopplæring blir formidlet fra myndighetene.

– En stortingsmelding fra 2016 har navnet «Fra utenforskap til ny sjanse». Dette kan være en problematisk retorikk i noen sammenhenger. Å karakterisere mennesker som «utenfor» kan leses som at man ser på dem som «mislykket», og det kan påvirke tiltakene man setter i verk, sier hun.

Riktignok har forskning vist at det å ha svake grunnleggende ferdigheter, kan ha store konsekvenser for deltakelse i utdanning, arbeid og samfunnsliv, og at det kan gå ut over den enkeltes helse og livskvalitet.

– Men samtidig vet vi at de fleste voksne med svake grunnleggende ferdigheter er i utdanning eller jobb, og at mange som skårer lavt på disse prøvene, likevel oppfatter sin egen kompetanse som god nok i hverdagen. Det kan bety at de ikke får realisert potensialet sitt, sier Billington.

– Vi bør gi dem tilbud som respekterer kompetansen voksne mennesker har, som er i tråd med deres egne ønsker og ambisjoner, og som er motiverende for den enkelte.

Referanse:

Billington, M.G., Gabrielsen, E. & Nissinen, K. : When investment in basics skills gives negative returns. Adult Education Quarterly Vol 2, Issue 2, (2017). Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.