Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Møtene med skolen blir ofte preget av spørsmål og planlagte svar, snarere enn god, veiledende dialog.

Mener myndighetene utnytter skoletilsynet for dårlig

Når skoletilsynet skal gjøre sine vurderinger om hvor godt de norske skolene fungerer, kan viktige detaljer om praksisen gå tapt, ifølge forsker.

16.5 2017 04:00

Hvordan sørger skolene for at de følger opplæringsloven? Og hvordan følger de opp elevenes læring underveis i skoleåret?

Det er det skoletilsynet som skal finne ut av.

– Skoletilsynet er myndighetenes viktige kontroll av at skolene følger loven i arbeidet sitt, sier forsker Jeffrey Hall ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. 

– Men vurderingen gjennomføres så strengt etter skjema at viktige detaljer kan gå tapt, mener han.

Strenge spørreskjemaer begrenser samtalene

Tilsynet gjøres av ansatte fra Fylkesmannen. I møter med dem må rektor, mellomledere og lærere stå til ansvar for hvordan de gjennomfører arbeidet på skolen.

Som en del av sitt doktorgradsprosjekt har Hall observert hvordan disse møtene blir gjennomført.

Et av de viktigste funnene er hvordan begrensede ressurser fører til møter som holdes strengt etter et spørreskjema. Skjemaene blir så styrende for samtalene at det ikke er rom for dialog mellom skolens ansatte og de som gjennomfører tilsynet:

– Fordi opplæringsloven ikke gir føringer for hvordan tilsynet skal utføres, har myndighetene utviklet en metodehåndbok for dette. Ifølge boken skal samtalen være veiledende og en støtte til skolen. I stedet preges møtene ofte bare av spørsmål og svar, sier Hall.

Ofte for liten tid

Han forklarer at de som intervjuer er opptatt av å komme igjennom spørsmålene i løpet av tiden som settes av. I tillegg skal de utarbeide omfattende og tidkrevende rapporter i etterkant. Når lærerne og rektorene svarer på spørsmål, går samtalene derfor raskt videre uten at de får mulighet til å bidra med ytterligere informasjon som kunne gi et bredere bilde av skolens praksis.

Hall mener at tilsynet ikke bruker nok tid på å utforske den informasjonen de faktisk får og at de dermed kan gå glipp av viktige detaljer.

Da forsvinner den lærende dialogen der rektor og lærerne blir hørt, og som et resultat utnyttes ikke potensialet for kollektiv læring i og på tvers av skoler, sier forskeren.

Som et eksempel viser han til skolenes svar om hvordan de jobber skriftlig med vurdering av elevene underveis i ulike fag:

– Her kunne samtalene vært brukt mer til å gi skolen hjelp til utvikling av sin vurderingspraksis, sier Hall.


Jeffrey Hall er postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. (Foto: Shane Colvin / UV)

Elevenes stemme er blitt tydeligere

Forskeren beskriver samtidig et system der elevenes stemme er blitt tydeligere. Spørreskjemaet som tilsynet må bruke, også kalt en intervjuguide, tar nå blant annet utgangspunkt i en undersøkelse blant elever i forkant.

Her svarer de på spørsmål om hvordan de blir vurdert underveis i de ulike fagene – for eksempel i matte eller naturfag. Elevenes svar sammenliknes med skolens egen evaluering av sine rutiner. Resultatet brukes til å lage guiden med spørsmål.

Det er en positiv utvikling, mener Hall:

– Tidligere har det vært fokusert på å kontrollere om skolene i sin helhet følger loven eller ikke. Nå går man inn og ser på faktiske rutiner ved skolen og hvordan elevene oppfatter den pedagogiske hverdagen.

– Det gir innblikk i elevenes verden og et bredere bilde av det som foregår på skolen og i klasserommet. Spørreundersøkelsene blant elevene kan, sammen med fokuset på utbytte av læring og underveisvurdering, bidra til en økt sikring av elevenes rettigheter.

Mye informasjon i forkant, men lite veiledning i etterkant.

Tidligere har Hall intervjuet ansatte hos Fylkesmannen som utfører tilsyn i skolene. Svarene viser at de oppfatter rollen sin som krevende, både med tanke på ressurser, men også balansen mellom det å være både kontrollør og veileder.

Det er også en utfordring å kommunisere rollen sin overfor de ansatte i skolen:

«Vi forsøker jo ikke å ta skolene med buksene nede, men å hjelpe dem med å holde den oppe», sier en av de intervjuede.

Forskeren mener begrensede ressurser også går utover oppfølgingen i etterkant. I dag får skolene tilbakemelding i form av en rapport etter tilsynet. Den gir informasjon om hvilke områder som må forbedres, men lite videre veiledning før neste tilsyn.

– Skolene får mye informasjon i forkant, blant annet ved jevnlige informasjonsmøter om tilsyn, men kunne vært fulgt opp mer med veiledning på sine utfordringer i etterkant.

– Dette ser vi eksempler på i andre land, der mer ressurser brukes til oppfølging og støtte til skolene.

Erfaringene kunne kommet flere skoler til gode

I metodehåndboka antydes det at tilsynet skal innebære veiledende dialog. Dette finner man også støtte for i stortingsmeldingen «På rett vei» (2012-2013). Men det er ikke nødvendigvis samsvar mellom beskrivelsen i håndboka, styringsdokumentene og hvordan tilsynet med skolene i realiteten utføres, forteller Hall:

– Jeg mener det også her ligger et uutnyttet potensial som kunne kommet både den aktuelle skolen og andre skoler i nærheten til gode. Flere erfaringer kunne vært brukt til å veilede på forbedring av rutiner.

 – Som en del av oppfølgingen kunne man også sammen med skolene sett på det som gjøres bra og hvorfor det er viktig å fortsette med. I dag har tilsynet fortsatt størst fokus på det som ikke er bra.

Forskeren understreker at det ikke er et spørsmål om manglende vilje fra de som utfører tilsynet, men et resultat at tid og ressurser satt av til å utføre tilsyn ved hver skole.

– Og da kan man spørre seg om ressursene som legges i dette per i dag brukes riktig. Prioritert annerledes kunne det kommet flere skoler til gode, og slik utnyttet fremskaffet informasjon og erfaringer på en bedre måte, sier Hall.

Referanse:

Hall, J. B: “Governing by templates” through new modes of school inspection in Norway. Journal of Educational Change, 2017. DOI:10.1007/s10833-017-9295-y. Sammendrag

Hall, J. B: State School Inspection: The Norwegian Example. Doctoral thesis, University of Oslo. 2016. Sammendrag 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om prosjektet

  • Som en del av sitt doktorgradsprosjekt har Hall observert tilsynsmøter ved 3 grunnskoler i 3 ulike kommuner.
  • Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd.