Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Les mer
Forskere har undersøkt over 4000 laks fra 62 norske elver. Undersøkelsene viste blant annet at villaks med mye oppdrettslaks i slekta, ble kjønnsmoden tidligere enn vanlig.

Gener fra rømt oppdrettslaks gir færre storlaks

Villaks med mye genetisk påvirkning fra oppdrettslaks er både yngre og mindre når den blir kjønnsmoden enn villaks som har lite oppdrettslaks i slekta.

26.4 2017 04:00

– Studien vår dokumenterer at villaks som er mye genetisk påvirket av oppdrettslaks, har en annen alder og størrelse når den blir kjønnsmoden og går opp i elven for å gyte, sammenlignet med villaks som er mindre påvirket av oppdrettslaks, sier forsker Geir H. Bolstad i NINA.

– Dette er studert i eksperimenter, men aldri før målt i naturlige bestander. Vi viser blant annet at dette fører til færre storlaks i elvene. 

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Ecology & Evolution.

En annen nylig publisert analyse av forskningen som er gjort på genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og villaks, slo fast at gyting mellom rømt oppdrettslaks og villaks påvirker en rekke viktige biologiske egenskaper hos laksen og fører til mere sårbare laksebestander.

Nå har forskerne for første gang klart å måle hva det har å si for størrelse og alder ved kjønnsmodning i ville laksebestander.

– Det har vi klart gjennom å kombinere genetiske analyser med data på biologiske egenskaper hos over 4000 villaks i 62 norske elver, forklarer Bolstad.

Oppdrettslaks gyter med villaks

Hvert år rømmer hundretusenvis av oppdrettslaks fra norske oppdrettsanlegg. Flere tusen av rømlingene går opp i elvene der de kan gyte med villaksen.

Avkommet blir en krysning mellom oppdrettslaks og villaks, som i neste generasjon kan krysse seg på ny med villaks eller rømt oppdrettslaks. Villaksen i norske lakseelver er dermed i større eller mindre grad genetisk påvirket av den rømte oppdrettslaksen.

I flere elver i Norge er det dokumentert at en stor andel av villaksens arvemateriale stammer fra rømt oppdrettslaks.

Forskerne måler genetisk påvirkning fra oppdrettslaks på en skala fra null til hundre prosent, hvor null prosent betyr at alt genmaterialet i en fisk stammer fra villaks, og hundre prosent betyr at alt genmaterialet stammer fra rømt oppdrettslaks. Avkom mellom en rømt oppdrettslaks og en villaks vil ha en verdi på femti prosent på denne skalaen.

Lønner seg å være stor

Villaksen blir født i elven. Etter ett til fem år vandrer den ut i sjøen. Der blir den vanligvis fra én til tre vintre før den blir kjønnsmoden og svømmer tilbake til elven for å gyte. Laksen dobler vekta si for hvert ekstra år den er i sjøen, og etter tre år er mange mellom sju og ti kilo og noen enda større.

I våre storlakselver er det en fordel for laksen å være så stor som mulig når den svømmer opp i elven for å gyte. Større hunner har flere egg, og større hanner stiller sterkere når de skal slåss mot andre som også vil pare seg.

I sjøen er det imidlertid stor sannsynlighet for å bli spist, eller dø av andre grunner. Når laksen er i havet, må den derfor gjøre en avveining mellom hvor mye den kan tjene på å bli et år til og vokse, og sannsynligheten for å overleve til neste gyting.

– Vi ser også at laksens alder og størrelse er tilpasset elvas størrelse, der store elver har en høy andel storlaks, mens mindre elver har en høy andel smålaks, sier Bolastad.

Undersøkte over 4000 laks

Forskerne undersøkte i denne studien 4101 laks i 62 lakseelver langs hele norskekysten. Elvene ble kategorisert som storlaks- og smålakselver ut fra om de var dominert av store og eldre laks eller yngre og mindre laks.


(Figur: NINA)

– Det viste seg at i storlakselvene, så ble individer av hunnlaks med høy genetisk påvirkning fra oppdrettslaks oftere kjønnsmoden etter bare to vintre i sjøen. Mens hannlaks med høy genetisk påvirkning oftere ble kjønnsmoden etter bare én vinter, istedenfor å bli større og eldre, sier Bolstad.

I smålaksstammene ble det derimot ikke observert slike forskjeller mellom genetisk påvirket og upåvirket laks. Forskerne mener det kan ha sammenheng med at laksen i disse elvene fra naturens side allerede blir kjønnsmoden etter en eller to vintre i sjøen.

Ved økende genetisk påvirkning av oppdrettslaks, vil laksen i storlakselvene ligne mer på laksen i smålakselvene ved at det blir færre av de eldste og største laksene.

– Veksten i havet blir trolig også påvirket av at oppdrettslaks gyter med villaks. Laks med mye genetisk påvirkning fra oppdrettslaks var større for alderen enn annen villaks, noe som tyder på at veksten i havet har økt. Denne økningen var størst i smålakselvene, sier Bolstad.

Forskerne undersøkte også lakseelver i Finnmark. Laksen i Finnmark har en annen avstamning enn resten av den norske laksen og er mer i slekt med laksen på Kolahalvøya i Russland.

– Resultatene for Finnmark var mindre sikre enn for resten av Norge på grunn av mindre data, men vi mener at det med sikkerhet kan fastslås at det er en ulik effekt av innkrysning av oppdrettslaks i de to regionene, forteller Bolstad.

Forskerne observerte en kraftig effekt på antall vintre i sjøen for hannlaks i smålakselvene Finnmark, hvor laks påvirket av rømt oppdrettslaks i økende grad ble kjønnsmodne etter to vintre i istedenfor etter én. De så også en kraftig økning i fiskens størrelse for alderen i disse laksestammene.

Fanget av laksefiskere i hele landet

Studien baserer seg på laks fanget av laksefiskere i våre naturlige laksebestander. Studien har både kontrollert for tid og rom, slik at sammenligningen er gjort mellom laks av ulik avstamming fra oppdrettslaks det samme året i den samme elva.

Ifølge Bolstad er det derfor lite sannsynlig at eksterne faktorer lager en falsk sammenheng mellom et genetisk mål på avstamming fra oppdrettslaks, og de målte egenskapene. Derimot er det flere faktorer som kan ødelegge eller gjøre en slik sammenheng mindre tydelig. En slik faktor er usikkerheten i målet på genetisk påvirkning hos individuelle laks, noe som gjør at dataene blir støyete, og signalet i dataene blir vanskelig å oppdage.

– De observerte endringene i alder og størrelse ved kjønnsmodning som følge av genetisk påvirkning er derfor med overveiende stor sannsynlighet svakere og mindre tydelige enn de sanne endringene. Altså, nedgangen i antall storlaks er trolig større enn det vi har klart å måle, sier Bolstad.  

Studien er finansiert av Forskningsråd-prosjektet QuantEscape, Miljødirektoratet og en strategisk instituttsatsing i NINA. Forskerne har samarbeidet med kolleger fra Rådgivende Biologer, Uni Research, Veterinærinstituttet og Natural Resources Institute i Finland.

Referanser:

Bolstad, G.H. m.fl.: Gene flow from domesticated escapes alters the life history of wild Atlantic salmon. Nature Ecology & Evolution, 1: 0124 (2017) (Sammendrag.)

Glover, K.A. m.fl: Half a century of genetic interaction between farmed and wild Atlantic salmon: Status of knowledge and unanswered questions. Fish and Fisheries. (2017) DOI: 10.1111/faf.12214

Karlsson, S. m.fl: Widespread genetic introgression of escaped farmed Atlantic salmon in wild salmon populations. ICES Journal of Marine Science. (2016) https://doi.org/10.1093/icesjms/fsw121. (Sammendrag.)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord