Ekstremt for tidlig fødsel leder ofte til dødsfall eller livsvarige handikap. Nå har forskere fra USA funnet opp en kunstig livmor som kan forlenge den tiden som fostret har til å utvikle seg i hvis det blir født for tidlig.

Forskere lager kunstig livmor til for tidlig fødte

Amerikanske forskere har utviklet en livmor som kan hjelpe for tidlig fødte barn til å overleve fram til organene er fullt utviklet. Men oppfinnelsen kommer med noen etiske dilemmaer, sier formannen for Etisk Råd i Danmark.

30.4 2017 04:00

Forskere fra Children’s Hospital of Philadelphia i USA har utviklet en kunstig livmor som etterligner det miljøet som et foster opplever inne i morens mage.

Den kunstige livmoren kan ifølge forskerne redde livet til de barna som blir født allerede etter 22 uker. I dag er det få av disse barna som overlever, og hvis de gjør det, må de ofte leve resten av livet med alvorlige handikap.

Oppfinnelsen er foreløpig testet på lam. Den holdt for tidlig fødte lam i live i 28 dager, slik at de fikk utviklet lungene og andre organer.

Ifølge forskningslederen vil den kunstige livmoren kunne hjelpe for tidlig fødte barn.

– Systemet kan hindre de invaliderende komplikasjonene som oppstår blant babyer som blir født altfor tidlig. Det er medisinsk teknologi som ikke finnes i dag, forteller Alan W. Flake, leder av Center for Fetal Research ved Children’s Hospital of Philadelphia, i en pressemelding.

Den nye oppfinnelsen er nettopp beskrevet i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications. 


Den kunstige livmoren holdt for tidlig fødte lam i live i 28 dager. Da hadde lammene utviklet blant annet lunger og andre organer. (Foto: Emily A. Partridge mfl: Nature Communications)

Skrekkscenarioet er graviditet uten livmor

Gorm Greisen er professor i barnesykdommer samt overlege ved Nyfødtavdelingen ved Rigshospitalets Juliane Marie Center i Danmark. Han forsker blant annet på hjerneskader hos for tidlig fødte barn, og så er han formann for det danske Etisk Råd.

Greisen har ikke deltatt i den nye forskningen, men han har lest artikkelen og sier at oppfinnelsen ikke er ny, men at forskerne fra Philadelphia har nådd lenger enn før, og at det åpner opp for flere etiske problemstillinger.

Den danske forskeren forteller at det ikke er et område han selv ønsker å forske på, siden han mener at det er viktigere å forbedre de tiltakene som vi allerede har i dag for å hjelpe disse barna.

Hvis noen vil forsøke å bruke en kunstig livmor til å flytte på grensen for hvor lang tid et foster har behov for å være inne i morens mage, er det problematisk, mener Greisen.

– Risikoen for bivirkninger vil bli større, og man vil bevege seg i retning av graviditeter helt uten bruk av en livmor, og det mener jeg er et skrekkscenario, sier han.

Teknologi er på vei, enten vi vil eller ikke

Formannen for Etisk Råd tror likevel det er umulig å stoppe teknologien, og at den også vil komme til Danmark.

– Hvis metoden viser seg å være trygg, må vi sørge for at den blir brukt forsvarlig, sier Greisen.

– Men jeg vil ikke være med på å utvikle det. Vi kan forbedre dagens teknikker, men dette kan flytte grensene på en uheldig måte. Spørsmålet er også hvem det skal testes på, for disse barna har ikke noen stemme. Det blir skummelt å gjøre dette med mennesker for første gang. 


Illustrasjon av den kunstige livmoren som forskere har holdt et lam i live med i 28 dager. Lammet utviklet seg som det skulle i den kunstige livmoren. (Illustrasjon: Children’s Hospital of Philadelphia)

Slik har forskere skapt kunstig livmor

Den kunstige livmoren består av en plastpose fylt med væske og et system til å holde fostret i live til det kan puste selv.

Posen er fylt med kunstig fostervann, som ligner på det et foster er vant til å ligge i og trekke ned i lungene inne i morens mage.

Systemet er temperaturregulert, og fosterets navlestreng er koblet til en maskin som sørger for oksygen og næring.

Livmoren er forseglet for å unngå endringer i trykk og spesielt for å unngå infeksjoner.

– Babyer som blir født ekstremt for tidlig, trenger en bro mellom mors mage og den virkelige verden. Hvis vi kan utvikle et system som kan sørge for at organene kan vokse i bare noen få uker, kan vi gjøre mye for disse barna. Målet er å hjelpe dem fra den 23. til den 28. uken. Ved 28 uker har de mye bedre muligheter for å klare seg, sier Alan W. Flake.

Flake understreker at hensikten ikke er å flytte grensen for når man bør hjelpe et for tidlig født barn.

Lammene fikk ull i kunstig livmor

I den nye studien har forskerne fra Children’s Hospital of Philadelphia testet oppfinnelsen sin på seks lam som ble tatt ut av mødrenes mager på et tidspunkt som svarer til at et barn har blitt født i 23. eller 24. uke av graviditeten.

Tidligere har forskere, ifølge Alan W. Flake, bare klarte å holde dyrefostre i live i 60 timer med lignende systemer, men nå ble de hold i live i opptil 28 dager.

Lammene forble sunne og friske i den kunstige livmoren, de svelget, åpnet øynene, fikk ull og ble mer og mer aktive.

Forskerne observerte dessuten at lammenes organer og nervesystem utviklet seg som de skulle.        

Overlegent i forhold til dagens tilbud

Den kunstige livmoren etterligner livet i morens mage så presist som mulig.

For eksempel er det ingen ekstern pumpe til å holde blodsirkulasjonen i gang, for bare et svakt trykk kan gjøre store skader på det underutviklede hjertet.

I stedet sørger hjertet ved egen kraft for å sende blodet via navlestrengen ut i den maskinen som sørger for oksygen, næring og veksthormoner.

Maskinen sørger også for å fjerne karbondioksid fra blodet.

Det er heller ikke noe oksygen i den væsken som fostret puster inn, siden lungene fortsatt er fullt utviklet.

– Dette systemet kan bli mye mer effektivt enn det sykehusene i dag kan tilby for et barn på 23 uker. Det kan etablere nye behandlingsstandarder for denne gruppen av ekstremt for tidlig fødte barn, sier Alan W. Flake.           

System må bli mindre

Forskerne fortsetter med å utvikle systemet og teste det på dyr.

Før det kan bli aktuelt å bruke systemet på barn, må det gjøres mindre, siden menneskefostre bare er en tredjedel så store som lammefostre.

Forskerne nevner ikke noe om når de tror at det er realistisk å bruke det nye systemet på mennesker.      

Referanse:

Emily A. Partridge mfl: «An extra-uterine system to physiologically support the extreme premature lamb», Nature Communications 2017, doi: 10.1038/ncomms15112

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Historien kort

Forskere har funnet opp en kunstig livmor som potensielt kan brukes til barn som blir født allerede etter 22 ukers graviditet.

Oppfinnelsen virker på lam.

Formannen for Etisk Råd er redd for at vi beveger oss i retning av graviditeter helt utenfor kvinnens kropp.

For tidlig fødte barn

I Danmark blir om lag 6,5 prosent av alle barn født for tidlig, noe som vil si mer enn 3 uker før termin. 1 prosent blir født mellom 28. og 31. svangerskapsuke, mens 0,5 prosent blir født før 28. svangerskapsuke og betegnes som ekstremt for tidlig født. I 2012 ble 276 barn i Danmark født ekstremt for tidlig, der 78 var dødfødte.     

Referanse: Rikshospitalet