Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Barn med hørselshemming ofte unngår å si i fra at de ikke hører alt vennene snakker om. I stedet forsøker de å lytte ekstra nøye etter, kommer det fram i en ny studie.

Bråk gjør hverdagen vanskelig for elever med hørselshemming

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

23.3 2017 04:00

Ifølge Hørselshemmedes landsforbund har om lag 3000 barn og unge hørselshemming. Mer enn 90 prosent av alle døve og sterkt hørselshemmede barn i Norge får i dag et elektronisk apparat kalt cochleaimplantat (CI).

De fleste barna som er født døve og som bruker CI deltar nå i ordinær undervisning på skolen. Men tidligere forskning viser at sosial deltagelse kan være utfordrende for hørselshemmede barn. Flere fagfolk har uttrykt bekymring for de negative følgende dette kan få for barna med CI og deres utvikling og trivsel.

Kommunepsykolog i Giske, Signe Ropeid Sæbø og kolleger har sett nærmere på hvordan barna selv opplever hverdagen med CI. I denne studien har Ropeid Sæbø intervjuet åtte barn i alderen åtte til tolv år. Hun ba barna fortelle om en bestemt dag i livet.

Det var spesielt tre spørsmål forskerne var opptatt av å få svar på:

  • Barnas opplevelse av å tilhøre et fellesskap
  • Utfordringer for deltakelse i aktiviteter med jevnaldrende
  • Oppfatninger om og deltakelse i tilrettelegging

Opplevelse av å tilhøre et fellesskap

De fleste barna forteller om en hverdag med mange anledninger til deltakelse og samvær med jevnaldrende. Men Ropeid Sæbø fant at når kommunikasjonen med andre elever blir utfordrende, ender barna opp med å lytte mer enn å delta i samtaler.

– Noen av barna som ble intervjuet tar ekstra hensyn til vennene sine ved at de tar stort ansvar når de ikke hører det som blir snakket om. Flere forteller at de ikke alltid vil be de andre barna gjenta det som blir sagt, men prøver heller selv å lytte ekstra.  

Tåler mindre støy og bråk

Vansker med å oppfatte tale, ubehag på grunn av bråk eller skarpe lyder og problemer med at CI-apparatene ikke tåler vann, trer fram som potensielle utfordringer for deltakelse i aktiviteter sammen med jevnaldrende.

Støy og bråk er en vesentlig utfordring for barna. Mange av barna forteller at de ofte blir slitne og får vondt i hodet på grunn av bråk og skarpe lyder. Eksempler på lyder som oppleves som plagsomme er stemmesurr i skoletimer og spisestunder, rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen, fikling med pennal og stolbein som skraper mot gulvet.

– Hodepine, utmattelse eller fryktreaksjoner i møte med bråk eller skarpe lyder er en betydelig utfordring i hverdagen til et flertall av disse barna. Noen av barna beskrev redsel og kroppslige reaksjoner som hjertebank, skjelving og uro ved bråk eller høye lyder, sier Ropeid Sæbø.

Treninger og bursdager er eksempler på aktiviteter som har stor betydning i fellesskapet med de andre barna. Det er få aktiviteter barna opplever å være fullstendig utestengt fra. Samtidig kan manglende deltagelse et sted føre til at barnet faller litt utenfor på andre arenaer. Når for eksempel et barn må holde seg borte fra fotballtreningen fordi det regner, blir det vanskeligere for ham å delta i samtaler om treningen på skolen dagen etter.

– Det er ikke barnas ansvar

Karoline er et av barna som er med i undersøkelsen. Hun forteller at de har hatt besøk av en person som arbeider med tilrettelegging for hørselshemmede: «Hun sa at vi må ikke bråke for høyt – vi kan bare være litt sånn rolig. Og så kan vi ikke skrike».

Karoline mener at klassekameratene ikke er like høylytte nå, men at hun fortsatt får vondt i hodet på grunn av støy og bråk i klasserommet.

Barna opplever å ha begrenset påvirkningskraft over situasjoner der de plages av bråk. Flere forteller at de har sagt ifra til lærere og ansatte på aktivitetsskolen, uten at de synes det har hjulpet noe særlig.

– Ofte tar barna et for stort ansvar for utfordringene bråk og høye lyder skaper. De prøver å late som ingenting, hviler seg når de kommer hjem eller holder seg borte fra aktiviteter med mye bråk, sier Ropeid Sæbø. 

Mindre klasser kan være viktig tiltak

Nesten alle barna i undersøkelsen går i klasser med færre elever enn normalt. Redusert klassestørrelse ser slik ut til å fungere som en ordning som gir barn anledning til å oppleve seg selv som «en av alle».

En veileder fra Utdanningsdirektoratet anbefaler at hørselshemmede at barn med CI får ekstra økter med spesifikk lytte- og talespråkopplæring. De fleste av barna i undersøkelsen mener imidlertid at de ikke øver ekstra på ord eller lyder når de er på skolen.

Ropeid Sæbøs studie er en del av et samarbeid med professor emeritus Astri Heen Wold ved Psykologisk institutt og professor Ona Bø Wie ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo

Ona Bøe Wie tror at noe av grunnen til at det blir satt av for lite tid til at barna skal få øve på ord eller lyder, kan skyldes at de har fått satt inn CI tidlig i livet. På grunn av dette har noen av barna i undersøkelsen utviklet gode talespråkferdigheter på linje med barn som hører normalt.

– Vi finner i våre andre studier at døve barn som har fått CI innen ettårsalderen, lærer seg talespråket fortere og bedre enn de som har hatt en lengre periode som døve.

– Samtidig vet vi at det er et stort udekket behov for systematisk og god talespråkopplæring til barn med hørselshemming, avslutter Bøe Wie.

Råd til deg som møter en med hørselsnedsettelse

Barna i undersøkelsen forteller om ulike måter man kan ta hensyn og tilpasse seg i kommunikasjonen på:

  • Ha øyekontakt med den du snakker med
  • Gå gjerne nærmere den du skal snakke med
  • Snakk tydelig
  • Skaff deg innsikt i hva det innebærer å ha cochlea-implantat
  • Hvis du er lærer; snakk med barna om hvordan de har det og hva som kan gjøres
  • La barna få være med å påvirke egen tilrettelegging. De vet hvor skoen trykker

Referanse:

Sæbø, S.R., Wie, O.B. og Wold, A.H. (2016): Barn med tidlig, tosidig cochleaimplantasjon: Muligheter og utfordringer for sosial deltakelse. Spesialpedagogikk nr. 4.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om cochleaimplantat

  • Mer enn 90 prosent av alle døve og sterkt hørselshemmede barn i Norge får i dag et elektronisk apparat kalt cochleaimplantat (CI).
  • Et CI-implantat kan sees på som et avansert høreapparat som ikke gir normal hørsel, men som gjør at de fleste barna kan oppfatte lyd og utvikle hørsel og tale ut fra individuelle forutsetninger.

Fakta om undersøkelsen

  • Kvalitativ intervjustudie av sosial deltakelse blant barn med tidlig cochlea-implantasjon.
  • Basert på intervjuer med åtte barn i alderen 8 til 12 år. Alle barna er i ordinære opplæringssituasjoner.
  • Studien ble gjennomført som en del-studie i et større forskningsprosjekt utført ved Oslo universitetssykehus. Dette ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet og i samarbeid med Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.