Saken er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI - Les mer
Nordiske ledere er veldig skeptiske til kunstig intelligens, ifølge ny studie. – Det er bekymringsfullt, sier norsk forsker.

Norske sjefer er skeptiske til kunstig intelligens

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

22.3 2017 04:00

Kunstig intelligens er på full fart inn i arbeidslivet og vil føre til omfattende endringer i de fleste organisasjoner, både i næringsliv og offentlig sektor.

Kort fortalt er kunstig intelligens en betegnelse for intelligente maskiner og programvare som kan observere og sanse, forstå, handle og lære gjennom ny kunnskap og erfaring. Maskinene kan løse mange av dagens arbeidsoppgaver både raskere og mer effektivt enn vi mennesker. Minst en tredjedel og kanskje mer enn halvparten av dagens jobber vil kunne utføres av maskiner.

Vi må dermed forberede oss på en helt ny arbeidsdeling mellom mennesker og maskiner.

Er norske ledere forberedt?


Vegard Kolbjørnsrud er postdoktor ved Handelshøyskolen BI. (Foto: BI)

– I løpet av de neste 10–15 årene kommer kunstig intelligens til å utløse de største omveltningene på arbeidsplassen siden den industrielle revolusjon, sier postdoktor Vegard Kolbjørnsrud ved Handelshøyskolen BI.

Men hvor klare er norske og nordiske ledere for å ta i bruk kunstig intelligens i egen jobb og virksomhet?

Vegard Kolbjørnsrud har sammen med kolleger fra Accenture Institute for High Performance spurt 1770 ledere i 14 land på tre kontinenter om jobben deres og hvilke holdninger de har til bruk av kunstig intelligente systemer. Lederne er rekruttert fra alle ledernivåer i organisasjonen.

Resultatene av undersøkelsen er publisert i Harvard Business Review.

Mer interessant jobb

Tre av fire nordiske ledere tror kunstig intelligens kommer til å gjøre jobben deres mer effektiv og interessant. De er positive til å la intelligente maskiner ta over mye av den administrative delen av jobben deres.

Administrative lederoppgaver som for eksempel rapportering, bemanningsplanlegging, ressursstyring og oppfølging av rutiner opptar over halvparten av ledernes arbeidstid uavhengig av geografi og ledernivå.

Ledere i Norden ser store muligheter til å effektivisere de administrative rutineoppgavene. Den frigjorte arbeidstiden kan i stedet brukes til oppgaver som krever dømmekraft, kreativitet og sosiale ferdigheter – områder vi mennesker er vesentlig bedre på enn maskiner.

Skeptiske til å få råd fra maskiner

Nordiske ledere er derimot svært skeptiske til tanken om å ta imot råd fra intelligente maskiner – faktisk mest skeptisk i hele verden.

Færre enn én av ti nordiske ledere er helt enige i at de kommer til å stole på rådene fra intelligente systemer når de tar viktige beslutninger i fremtiden, mot et globalt snitt på 26 prosent.

Til sammenligning svarer nesten halvparten av lederne i utviklingsland at de er helt sikre på at de vil følge slike råd. Nesten seks av ti ledere i India vil stole på rådene de får fra intelligente maskiner.

Kun én av sju nordiske ledere sier de er helt komfortable med at intelligente maskiner overvåker og evaluerer jobben de gjør. Også her er vi verdens mest skeptiske.

Våre ledere er til gjengjeld ikke redde for at kunstig intelligens skal gjøre dem arbeidsledige. Kun én av fem nordiske ledere frykter at intelligente systemer skal true jobben deres.

Det er vel halvparten av hva vi finner i Asia, Nord- og Sør-Amerika og resten av Europa.

Følger ikke med på teknologi

Til tross for at Norge og resten av Norden ofte kommer godt ut på statistikker for digitalisering, er ikke nordiske ledere spesielt ivrige etter å følge med på nyheter fra teknologifronten.

Neste fire av ti av de spurte nordiske lederne erkjenner at de sjelden får med seg teknologinyheter. En tilsvarende andel av lederne i fremvoksende økonomier følger med på teknologinyheter hver eneste dag.

 – Sunn skepsis er ikke til hinder for vår evne til å ta i bruk ny teknologi – snarere tvert imot. Men hvis skepsisen blir til motvilje mot å prøve, blinker varsellampene, advarer Vegard Kolbjørnsrud.

Omgivelser og teknologi i hurtig endring og stor usikkerhet gjør langtidsplanlegging umulig og favoriserer virksomheter som er smidige, tør å eksperimentere og er flinke til å lære, mener BI-forskeren.

Kunstig intelligens er lærende teknologi. Den blir bedre med erfaring. Denne gangen er det både maskinene og menneskene som skal lære og det er viktig å komme i gang tidlig, mener Kolbjørnsrud.

– Det er bekymringsfullt at norske og nordiske ledere er blant verdens mest skeptiske og minst kunnskapsrike om kunstig intelligens.

Seks råd til ledere

Vegard Kolbjørnsrud har med bakgrunn i studien utarbeidet seks praktiske råd til ledere som ønsker å lykkes i et arbeidsliv der kunstig intelligens vil spille en stadig mer sentral rolle.

  1. Overlat de administrative oppgavene til intelligente maskiner.
  2. Bruk mer av tiden på oppgaver som krever menneskelig dømmekraft og vurderingsevne. Tilpass rekruttering og lederutvikling til dette.
  3. Se på intelligente maskiner som kolleger. Mennesker og maskiner får til mer sammen enn hver for seg.
  4. Tenk på lederjobben som en designerjobb der du legger til rette for at medarbeidernes kreativitet omsettes i løsninger som fungerer i praksis.
  5. Utvikle sosiale ferdigheter for å få ledere og medarbeidere til å jobbe sammen i nettverk. Intelligente maskiner på arbeidsplassen vil føre til mer samarbeid – ikke mindre.
  6. Begynn å eksperimentere med kunstig intelligens nå og involver ledere og ansatte på alle nivåer av organisasjonen. Både mennesker og intelligente maskiner lærer av erfaring og teknologiskepsis overvinnes best gjennom førstehåndskjennskap.

Referanser:

Vegard Kolbjørnsrud, Richard Amico og Robert J. Thomas: How Artificial Intelligence Will Redefine Management. Harvard Business Review, November 2, 2016.

Vegard Kolbjørnsrud , Richard Amico , Robert J. Thomas , (2017) “Partnering with AI: how organizations can win over skeptical managers”, Strategy & Leadership, Vol. 45 Iss: 1, pp.37 – 43.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse