Preferanse for å bruke den ene hånden i stedet for den andre har både en genetisk, evolusjonær og nevrologisk bakgrunn. Det gjør at forskerne fortsatt ikke har funnet ut hvorfor vi foretrekker å bruke den ene hånden i stedet for den andre.

Hvorfor foretrekker vi å bruke den ene hånden fremfor den andre?

Spør en forsker:

En leser vil vite hvorfor de fleste mennesker er høyrehendt, og hvorfor vi ikke er like flinke med begge hender. Vi får svaret fra en forsker på området.

28.12 2016 04:00

Hvis du er venstrehendt, må du ofte til spesialforretninger for å kjøpe for eksempel boksåpnere og sakser.

Men er det en grunn til at de fleste foretrekker å bruke den ene hånden i stedet for den andre – og at det som regel er den høyre? Hvorfor bruker vi ikke bare begge hender like godt?

Det har en leser spurt om.

«Hvorfor er de fleste mennesker er høyrehendte, mens noen er venstrehendte? Ville det ikke være smartere hvis vi kunne bruke begge hender like godt?» skriver han.

Et vanskelig spørsmål

Tulya Kavaklioglu er forsker ved Max Planck Institute of Psycholinguistics i Nederland, og hun forsker på håndpreferanse.

Hun forteller at dette fortsatt er et ubesvart spørsmål.

– Både evolusjonære, genetiske og nevrologiske faktorer kan være involvert, og er vanskelig å skille dem fra hverandre, forteller Kavaklioglu.

De fleste neandertalere var høyrehendte

Preferanse for å bruke den ene eller den andre hånden er ikke noe nytt fenomen, som oppsto med skrivekunsten eller bruken av boksåpnere.

Forskere mener at mennesker alltid har vært stort sett høyrehendte.

Det viser blant annet funn av mange tusen år gamle skjelettrester som bærer preg av at høyre hånd har vært brukt oftere enn venstre.

Også neandertalerne foretrakk høyre hånd.

Denne konklusjonen stammer blant annet fra 500 000 år gamle hulemalerier, der håndavtrykk oftest stammer fra venstrehender. Resonnementet er at disse neandertalere har brukt høyre hånd til å male den andre hånden med.

– Det er flere funn tyder på at om lag 90 prosent av mennesker alltid har vært høyrehendte, forteller Kavaklioglu.

Gorillaer bruker høyre hånd

Faktisk er ikke mennesker unike i dette henseendet. Aper, mus, rotter og mange andre dyr foretrekker også høyre hånd eller pote.

Gorillaer og sjimpanser bruker for eksempel først og fremst høyre hånd til å spise, bruke redskaper med og utføre forskjellige gester.

Men hos mennesket er fordelingen litt ulik. Ifølge Kavaklioglu kan det skyldes en evolusjonær mekanisme.

– Ta for eksempel en gruppe antiloper som blir jaktet på av en løve. Hvis alle antilopene alltid løper til høyre, vil løven kunne forutsi dette. Det vil være en stor ulempe for antilopene. Derfor er det til beste for gruppen med variasjon, forteller Kavaklioglu.

– Det er en fordel hvis noen kan overraske og forvirre, fortsetter Kavaklioglu.   

Fordel å være venstrehendt bokser

Kavaklioglu forteller også at det ikke bare er en fordel for gruppen.

Det kan også være en fordel for individet å være venstrehendt.

Det gjelder for eksempel boksere og fektere.

– Igjen dreier det seg om å kunne overraske og gjøre noe en ikke er forberedt på, sier Kavaklioglu.     

Testosteron gir venstrehendte barn

Ifølge Tulya Kavaklioglu skjer orienteringen mot å bruke den ene hånden i et tett samspill mellom gener og hormoner.

Høye nivåer av testosteron under graviditeten fører til økt sannsynlighet for at barnet blir venstrehendt.

Forskere har også funnet mer enn 40 gener som er involvert i prosessen.

– Vi anslår at om lag 25 prosent av årsaken til at en person blir venstrehendt, er arvelig, men vi mangler fortsatt det fulle overblikket, forteller Kavaklioglu.

Fostre har favorittfinger

Tidligere har forskere trodd at hjernen spiller en viktig rolle for om en person er høyre- eller venstrehendt. Men forskning fra Kavaklioglus institutt viser at den har begrenset innflytelse.

Forskerne oppdaget at fostre veldig tidlig er disponert for å være høyre- eller venstrehendte.

Fostre som senere blir høyrehendte, suger på fingrene på sin høyre hånd. Det skjer i en fase der hendene og hjernen fortsatt ikke er koblet sammen med nerver.

– Det er ikke hjernen som styrer preferanse, men ryggmargen, forteller Tulya Kavaklioglu.

– Vi holder nå på med en studie av ryggmargen hos fostre for å se om noen gener blir uttrykt mer i den ene eller den andre siden. Det ser ut til at hastigheten de to halvpartene utvikler seg med, kan være involvert.

Kroppen er ikke helt symmetrisk

Kavaklioglu tror mennesker fra naturens side er høyrehendte, men at små mutasjoner i ulike gener gjør at 10 prosent likevel blir venstrehendte.

Denne formen for asymmetri er ikke uvanlig. Tenk for eksempel på hjertet og leveren, som sitter på venstre og høyre side.

Hjernen er også asymmetrisk: Venstre hjernehalvdel styrer høyre side av kroppen og er forbundet med blant annet lesning og skriving.

Og høyre hjernehalvdel styrer venstre side av kroppen.

Det finnes også noen mennesker der dette er snudd, slik at de for eksempel bruker høyre hjernehalvdel ved lesning og skriving.

– Men det gjelder bare venstrehendte, forteller Kavaklioglu.

Det har imidlertid ingen effekt på en persons evner til å lese eller skrive. Det går først galt når kroppen ikke har denne asymmetrien i hjernen, og en person kanskje bruker begge hjernehalvdeler til å utføre oppgaver som normalt bare krever én hjernehalvdel.

– Det er sterkt forbundet med blant annet autisme, schizofreni og depresjon. Derfor kan studier i kroppens asymmetri, inkludert asymmetri mellom hendene og i hjernen, gi oss et innblikk i hvordan hjernen fungerer, og hva som kan gå galt, sier Kavaklioglu.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Flere grader av høyrehendthet

Blant både dyr og mennesker er man ikke «bare» høyrehendt eller venstrehendt. Det finnes forskjellige grader.

Hvis en person er sterkt høyrehendt, vil han eller hun foretrekke å utføre alle oppgaver med høyre hånd.

Andre utfører de fleste oppgaver med høyre hånd, men kan bruke den vestre til andre.

Noen mennesker skriver for eksempel med den ene hånden, men spiser med skje med den andre.

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Svak strøm på hjernen hjelper folk med å trene seg opp etter en blodpropp eller en blødning i hjernen, viser ny forskning. Forskere er uenige om det skal med i behandlingen.

Mange innbyggere i de nordiske landene greier ikke å lese og forstå tekster som har med egen helse å gjøre.