Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Altertavler og andre kunstverk som flere norske kirker ble utsmykket med etter Svartedauden, har mistet mye farge og har fått til dels store skader gjennom århundrene. På bildet er altertavlen fra Skjervøy kirke, med portrett av den hellige Sunniva fra Selje.

Hvem malte kunsten i kirkene?

Nå skal forskere undersøke kirkekunsten med laser og røntgen for å finne ut av det opprinnelige utseendet og hvordan de gamle kunstnerne jobbet.

10.11 2016 04:00

Kulturhistorisk museum i Oslo har en helt spesiell samling med kirkekunst fra senmiddelalderen, som er tiden etter Svartedauden og fram til cirka 1500. 

Samlingen omfatter altertavler, skulpturer, krusifikser og relikvieskrin.

– I dette prosjektet ser vi hovedsakelig på senmiddelaldersk kirkekunst som er blitt tatt vare på i museer. Disse kunstgjenstandene var opprinnelig svært fargerike, men nå har de mistet mye av fargene og er blitt skadd på ulike måter, forteller forsker Noëlle L.W. Streeton ved Universitetet i Oslo, som også er konserveringsekspert.

– Den gode nyheten er at det nå finnes vitenskapelige metoder som gjør det mulig å forstå mer av hvordan kirkekunsten opprinnelig så ut.

Det har gått 80 år siden forrige gang museets samling ble systematisk undersøkt. 


Elena Platania, Hartmut Kutzke, Noëlle L.W. Streeton og Einar Uggerud studerer senmiddelaldersk kirkekunst. Panelet til venstre er del av en altertavle fra Skjervøy kirke og viser St. Klemens – sjømennenes vernehelgen. (Foto: Bjarne Røsjø, UiO)

Laserblikk på kirkekunsten

Forskerne vil bruke moderne vitenskapelige metoder til å undersøke 25 av de totalt 65 kunstverkene i Kulturhistorisk museumssamling.

Forsker Elena Platania ved Kjemisk institutt er blant annet i ferd med å undersøke flere av kunstverkene med Raman-spektroskopi. Dette er en teknikk som går ut på at prøver av kunsten belyses med en laserstråle for å undersøke pigmentene.

Raman-spektroskopi er veldig nyttig når det gjelder å identifisere hvilke materialer som finnes i malingen som ble brukt på de gamle kunstverkene.

Treverket i de fleste kunstverkene består av eik. Altertavlene og den andre kirkekunsten har ofte mange lag med grunning, maling og lakk fra både den opprinnelige kunstneren og senere restaureringer.

– Vi undersøker hvert enkelt lag og forsøker å forstå hvordan kunstneren arbeidet og hvilke materialer som ble brukt. Da kan vi danne oss et bilde av hvor dyktig kunstneren var. Det kan også gi oss en pekepinn om hvor materialene – både treverket og pigmentene – kom fra, forteller Platania.

Et kunsthistorisk mysterium

Platania har allerede kommet over et kunsthistorisk mysterium:

I prøver fra et alterpanel fra Skjervøy kirke i Troms avslørte Ramen-laseren en merkelig blanding av pigmentene blytinngult og ultramarin, den siste utvinnet fra lasurstein.

– Det er merkelig at denne blandingen ble brukt, for lasurstein-pigmentet var svært kostbart. Like kostbart som gull, forteller Platania.

Etter at kjemikerne oppdaget blandingen på et alterpanel fra Skjervøy kirke, har de funnet den samme blandingen også på kunst fra andre norske kirker. Det kan tyde på at alle verkene stammer fra det samme kunstnermiljøet – men hvor var dette miljøet?

– Vi kan ikke regne med å påvise verkstedets plassering ut fra pigmentene, for disse er nesten alltid importert. Den eneste kjente forekomsten av lasurstein i senmiddelalderen var i det som nå er Afghanistan, svarer Platania. 

Men vi kan håpe på å si noe om verkstedets plassering ut fra eventuelle urenheter som kom når pigmentet ble blandet med lokale bestanddeler.


Noëlle L.W. Streeton mellom St. Klemens på en altertavle fra Skjervøy kirke (til venstre) og et panel fra Bygland kirke i Setesdal, med fremstilling av Sunniva av Selja og Olav den hellige. (Foto: Bjarne Røsjø, UiO)

Grønne trær blir brune

Førsteamanuensis Hartmut Kutzke fra Kulturhistorisk museum bidrar med sin kunnskap om hvordan kobber ble brukt i gamle oppskrifter på å lage pigmenter.

– De gamle kirkekunstnerne brukte flere ulike pigmenter med kobber. Noen av pigmentene kan reagere med både andre pigmenter og materialene som ble brukt til å overflatebehandle treverket før det ble malt, forteller han.

Kutzke tilføyer at de gamle kunstverkene hadde mye klarere farger da de var nye enn de har i dag. Det er for eksempel nokså vanlig at kobberpigmenter reagerer med grunningen og mister farge, slik at grønne trær blir brune etter noen år.

Forskerne ønsker også å forstå hvorfor de kobberholdige pigmentene flasser av eller mister fargen noen steder, mens de er godt bevart andre steder.

CSI Kirkekunst

Kunstverkene skal også undersøkes med røntgen, årringsanalyse, ultrafiolett og infrarød fotografering og så videre.

– Når vi kommer så langt, skal vi også undersøke noen prøver fra verkene med skanning og elektronmikroskopi. Dessuten skal vi undersøke hvordan den synlige fargen på pigmentene blir påvirket av materialene rundt dem. Her skal jeg bruke en modelleringsteknikk som kalles beregningsorientert kvantekjem. Teknikken brukes til å forutsi hvilket fargespektrum de ulike blandingene av pigmenter og hjelpestoffer vil gi opphav til, forteller Einar Uggerud.

Forskerne i prosjektet bruker i det hele tatt mange av de samme teknikkene som rettsmedisinere bruker, og som er blitt en del av populærkulturen gjennom tv-seriene om Crime Scene Investigation, CSI.

– CSI-etterforskerne forsøker å finne ut «hvem som gjorde det» og «hva var det egentlig som skjedde». Det gjør vi også, sier Platania.

– Ja, så du kan godt kalle dette for historiens svar på CSI, kommenterer Streeton.

Hvorfor faller grønnfargen av?

Når dette prosjektet avsluttes, skal forskerne ha kommet nærmere en løsning på noen av mysteriene som omgir disse kunstverkene.

– Vi kommer til å vite mer om hvorfor grønnfargen faller av, og vi kommer til å vite mer om hvor noen av kunstverkene ble produsert. Vi vet allerede noe: En fersk rapport fra en dansk ekspert på dateringer av årringer i tre viser for eksempel at tre av kunstverkene fra Skjervøy kirke var malt på eik fra Baltikum, forteller hun.

– Vi håper at dette forskningsprosjektet vil gi oss mer kunnskap både om hvordan kunstverkene så ut da de var nye, hvordan de ble konstruert, og i alle fall i noen tilfeller hvor kunstnerne holdt til, forteller Streeton.

Prosjektet involverer også forskere ved Kulturhistorisk museum, Det matematisk-naturvitenskapelige og det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, samt Sintef, Norges Geotekniske Institutt og Center for kunstteknologiske studier og bevaring (CATS) i København.

Referanse:

Noëlle L.W. Streeton: Writing Histories for Late-Medieval Objects: The Engagement of Conservation with Theoretical Perspectives on Material CultureStudies in Conservation, 2016. Doi:/full/10.1080/00393630.2016.1210752

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.