Evnen til å kunne telle er noe av det man ser etter når man prøver å måle intelligens hos dyr.

Tre amerikanske svartbjørner ble opplært til å trykke på en såkalt touchscreen dataskjerm og ble belønnet med mat når de valgte riktig.

Bjørnene måtte velge mellom to alternativer med ulike antall prikker i varierende størrelse.

En av bjørnene, Brutus, fikk i oppgave å alltid velge alternativet med flest prikker. De to andre, Dusty og Bella, skulle velge alternativet med færrest prikker.

Alle bjørnene gjorde riktige valg så ofte at det ikke kunne være tilfeldig.

Med snuten

Ifølge studien har bjørnen den største hjernen blant alle landlevende rovdyr.

De tre bjørnene som var med i denne studien er alle i fangenskap i en dyrehage, og har deltatt i andre tester tidligere.

Dataskjermen bjørnene brukte var sveiset fast på en bevegelig datatralle. Den ble skjøvet fram til en nettingvegg på innhegningen. Det var opp til bjørnene selv å bestemme når de ville komme fram til skjermen og delta i testene.

Brutus hadde lært seg å berøre skjermen med snuten, mens de to andre stort sett brukte framlabbene.

Fikk bananchips

Hver gang bjørnene valgte riktig alternativ kom det en melodisk lyd, en blank skjerm og mat.

Belønningen ved riktig svar var i noen tilfeller håndfuller av den vanlige dyrehagematen bestående av frukt og grønnsaker. Men de kunne også få godbiter som peanøtter ristet med honning, tørkede bananchips, rosiner dyppet i yoghurt eller vaffelkjeks.

Bjørnene greide oppgaven best når prikkene på skjermen sto i ro. Brutus greide seg imidlertid ganske bra også når de var i bevegelse på skjermen, går det fram av studien som er presentert i tidsskriftet Animal Behaviour.

Kan telle?

Bjørnene gikk gjennom omfattende trening i forkant for å skjønne hva testene gikk ut på. Selve testene foregikk deretter to til tre ganger i uka over en periode på seks måneder.

Forskerne utformet testene på en slik måte at de også prøvde å fange opp om det kunne være noe annet enn antallet prikker som bjørnene festet seg ved.

Man kunne tenke seg at de “jukset” og gjorde sine valg ut fra hvor stor del av skjermen som var dekket av prikker. Derfor varierte størrelsen på prikkene og det samlede arealet de utgjorde.

Resultatene tyder at det var lettere for bjørnene å gjøre riktig valg når et høyt antall prikker samtidig utgjorde et stort areal. Men de valgte i mange tilfeller også riktig når et stort antall prikker utgjorde et lite areal. Dette kan tolkes som at bjørnene faktisk telte prikkene.

Forskerne er imidlertid forsiktige med å konkludere med at bjørnene faktisk kan telle i den vanlige betydningen av ordet.

Få studier

De to forskerne bak studien er Jennifer Vonk ved Oakland University i Michigan og Michael J. Beran ved Georgia State University, begge USA.

Vonk og Beran peker på at det har vært få studier av intelligens hos bjørner, og at forskerne som har sett på intelligens hos pattedyr har hatt en tendens til å konsentrere seg om våre nære slektninger apene.

I tillegg har man konsentrert seg om dyr som er sosiale flokkdyr ut fra en hypotese om at disse har høyere intelligens.

Bjørnen er verken ape eller flokkdyr, men bør likevel studeres nærmere, mener Vonk og Beran. Nye studier er allerede på vei.

Referanse:
Jennifer Vonk og Michael J. Beran: ”Bears ‘count’ too: quantity estimation and comparison in black bears, Ursus americanus”, Animal Behaviour, online 4. juni 2012. Se sammendrag.

Forsidebildet viser amerikansk svartbjørn. (Foto: iStockphoto.com)