Blåalvesmetten lever et hardt liv. Den lille fuglen blir stadig forsøkt lurt til å fostre opp gjøkunger, på bekostning av eget avkom.

For smetten er det derfor et poeng å forsøke å skille inntrenger fra avkom. Det er ikke så enkelt for en liten fuglehjerne, selv om gjøkungen er større enn mini-smetten og kanskje burde vært enkel å kjenne igjen.

Nå viser det seg at den lille fuglen har utviklet en helt unik metode for å sikre mat til egne unger:

Fuglemammaen synger nemlig til sitt eget egg, og embryoet der inne lærer seg en helt egen gi-meg-mat-kode.

Det er første gangen forskerne har vist at læring blant fugler kan begynne allerede før klekking.

Én tones forskjell mellom liv og død

Blåalvesmetten, som bor på Ny-Guinea og i Australia, kjemper en evolusjonær kamp mot mulgagjøken, som har valgt seg ut smetten som sin foretrukne fostermor.

Men smetten vet altså råd:

Fuglemoren synger én spesifikk tone til embryoene sine, og den tonen er unik for det redet. Når ungen så er født, må maset for å få mat inneholde akkurat den tonen.

Hvis ikke forblir mors nebb lukket.

Tonen er innlært, ikke medfødt. Da forskerne forsøkte å flytte eggene rundt før klekking, lærte avkommet seg nemlig fostermorens tone, og ikke den biologiske morens kjennerop.

Mødrene lærer også bort tonen til sin make og andre eventuelle hjelpere som kan komme til å mate ungen, slik at de også skal kunne identifisere riktig avkom.

For kort læringstid for gjøken

Som kjent legger gjøken egg i fostermorens rede, og gjøkungen ruges frem av alvesmetten. Dermed kunne man jo tro at også gjøken lærte seg tonen. Men det ser ut til at timingen er essensiell.

Moren begynner nemlig ikke å synge før etter cirka ti dager, noe som gir blåalvesmettembryoene rundt fem dager på å lære seg tonen. Mulgagjøken kommer sent, slik at dens unge typisk bare får to skarve dager til å lære riktig lyd før den klekkes.

Det første gjøkungen gjør etter at den stikker hodet ut av egget er å sparke ut fostersøsknene av redet. Dermed får den redet for seg selv, men den er uten passordet som skal til for å få fosterforeldrene til å gi den mat.

Slike feilkvitrende unger vil ikke blåalvsmettene ha noe av. De forlater redet for å starte på ny et annet sted, og gjøkungen, den går en ublid skjebne i møte.

– Læring som embryo helt nytt

Forskerne bak studien, som nå er publisert i Current Biology, snublet over tonetaktikken da de arbeidet med å finne ut av hvordan fuglene brukte varselrop til å advare om farer for redet.

forskning.no har tidligere skrevet om blåalvesmettens varskurop:

• Les mer: Lærer seg naboens varselrop

– Læring mens avkommet fortsatt er i embryostadiet har aldri tidligere blitt påvist, sier Sonia Kleindorfer, forsker ved Flinders University i Adelaide i Australia og studiens hovedforfatter, til nettstedet Scientific American.

Det er ikke bare australske fugler som sliter med gjøkens snylting. Også afrikanske priniaer forsøker desperat å unngå å oppfostre andres barn, og det har ledet de to artene inn i et evolusjonært kappløp.

• Les mer: Eggende våpenkappløp i Afrika

Som i Afrika vil sannsynligvis de australske gjøkene etter hvert finne en måte å takle passordtrikset på. Alternativet er tross alt å tape den eneste kampen som virkelig har noe å si; kampen for tilværelsen.

Enn så lenge ser det likevel ut til at blåalvesmetten ligger et lite fuglehode foran.

Kilder:

D. Colombelli-Négrel m.fl. (2012) Embryonic Learning of Vocal Passwords in Superb Fairy-Wrens Reveals Intruder Cuckoo Nestlings. Current Biology, publisert på nett 8. november 2012 (les sammendrag)

Zoë Corbyn: Wrens Teach Eggs to Sing. Scientific American, publisert 8. november 2012