Tårnseilerne tilbringer mer tid på vingene enn noen andre fugler, kanskje med unntak av albatrosser og lirer.  (Foto: Roy Mangersnes/Samfoto)
Tårnseilerne tilbringer mer tid på vingene enn noen andre fugler, kanskje med unntak av albatrosser og lirer. (Foto: Roy Mangersnes/Samfoto)

Forskeren forteller: Tilbringer livet i lufta

I disse dager kommer tårnseilerne tilbake til Norge. Hvert år kan de fly en strekning som tilsvarer fem ganger rundt jorda.

Publisert

Gjennomtrengende og kraftige ringende srriiirr fra høyt oppe i lufta er et av tegnene på at våren er i ferd med å gå over til sommer.

Det er tårnseilere som holder kontakt med hverandre mens de jager utrettelig fram og tilbake, og veksler mellom raske, dype vingeslag og lange glideflukter. De kommer hit til lands rundt 17. mai.

Disse mørke fuglene med lange bueformete vinger holdt rett utstrakt fra kroppen, kan minne om svaler, men er tydelig større.

Tårnseilerne jakter ofte flere sammen. De sees også gjerne sammen med svaler, men er klart større og legger aldri vingene inntil kroppen i flukt slik svalene gjør. (Foto: (Foto Richard Crossley - The Crossley ID Guide Britain and Ireland, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=29446880))
Tårnseilerne jakter ofte flere sammen. De sees også gjerne sammen med svaler, men er klart større og legger aldri vingene inntil kroppen i flukt slik svalene gjør. (Foto: (Foto Richard Crossley - The Crossley ID Guide Britain and Ireland, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=29446880))

Et liv på vingene

Tårnseilerne tilbringer mer tid på vingene enn noen andre fugler, kanskje med unntak av albatrosser og lirer.

De henter all mat fra lufta og kan til og med sove, pusse fjærdrakten og pare seg i flukt. Også mye av reirmaterialet hentes i lufta.

Det er beregnet at en tårnseiler flyr rundt 200 000 kilometer per år, noe som tilsvarer mellom fire og fem ganger rundt jorda.

Om natta flyr mange omkring i en høyde mellom 1000 og 3000 meter, stort sett i en hastighet rundt 30 kilometer i timen. Når de leter etter mat, er farten atskillig høyere; mellom 30 og 90 kilometer. 

Tilpasset i minste detalj

Ingen andre fugler er så suverent tilpasset et liv på vinger. Den viktigste tilpasningen er trolig at vingene har en meget lang hånd, men kort arm, noe som gir vingene stivhet og bueform.

Vingenes spennvidde er gjerne mellom 40 og 50 centimeter, noe som er langt i forhold til kroppslengden på 17 centimeter og en vekt på 40 gram.

Takket være sin fullendte strømlinjeform er tårnseilernes flukt betydelig mer energibesparende enn de fleste andre fuglers. Til og med øynene er plassert i forsenkninger på siden av hodet for å redusere luftmotstanden.

En sjelden detalj er at spyttkjertlene øker sterkt i volum i hekketida. Fuglene behøver mye spytt for å kitte sammen reirmateriale som samles i flukt og for å pakke sammen insekter til en bolle som ungene får.

En slik bolle kan inneholde opptil 1000 insekter og veier mellom ett og to gram. Disse luftbårne insektene er i stor grad små tovinger, bladlus og biller, samt små edderkopper som fuglene håver inn i sitt påfallende store gap.

Rømmer fra dårlig vær

Dårlig vær med lav temperatur, vind og nedbør er ikke uvanlig i den norske sommeren. Det feier bort merparten av det luftplanktonet som tårnseilerne spiser.

Når lavtrykk kommer inn over hekkeplassen med regn og vind, forsvinner insektene, og mange tårnseilere forlater området og drar mot sør-øst.

Når de har sluppet unna det verste regnet og vinden, vender de mot vest og fortsetter til stormen har passert nord for dem slik at de kan vende hjemover på baksiden av stormen.

Da kan de ha tilbakelagt opptil 2000 kilometer før de er tilbake på hekkeplassen. Når sola og varmen kommer tilbake, flyr de hjem og fortsetter å mate ungene, som forhåpentligvis har overlevd krisen.

Andre tårnseilere kan oppholde seg i reiret i flere dager hvis været er dårlig. Fuglene reduserer da stoffskiftet og senker kroppstemperaturen.

Tårnseileren har helt mørk underside bortsett fra en lys flekk i strupen. De store øynene ligger i forsenkninger på hodet slik at luftmotstanden reduseres. Nebbet er kort, men vidt ved basis; flygende insekter og edderkopper «håves» inn i et stort gap. Tårnseilerne har «klamrefot»; alle fire tær er vendt framover og har krumme, kvasse klør, godt egnet til å holde seg fast på loddrette vegger. Leggen er imidlertid så kort at fuglene kan ikke stå eller lette fra bakken. På grunn av de lange vingene må seilerne derfor kunne lande direkte i reiråpningen. (Foto: NTB Scanpix)
Tårnseileren har helt mørk underside bortsett fra en lys flekk i strupen. De store øynene ligger i forsenkninger på hodet slik at luftmotstanden reduseres. Nebbet er kort, men vidt ved basis; flygende insekter og edderkopper «håves» inn i et stort gap. Tårnseilerne har «klamrefot»; alle fire tær er vendt framover og har krumme, kvasse klør, godt egnet til å holde seg fast på loddrette vegger. Leggen er imidlertid så kort at fuglene kan ikke stå eller lette fra bakken. På grunn av de lange vingene må seilerne derfor kunne lande direkte i reiråpningen. (Foto: NTB Scanpix)

Går i dvale

Tårnseilerne bygger reir vanligvis under takstein eller i murhull på bygninger og finnes derfor mest i byer og tettsteder. Begge foreldre ruger de to, mer sjeldent tre, hvite eggene i 18 til 27 døgn, kortest tid i godt vær med nok mat.

I gunstig vær med god fangst, kan foreldrene komme med mat til ungene en gang hver halvtime.

Ungene holder seg lenge i reiret; seks til åtte uker, i dårlig vær enda lengre. Da må de klare seg uten mat i lange perioder. I likhet med de voksne fuglene går de inn i en dvalelignende tilstand med alle kroppsfunksjoner på sparebluss.

Kroppstemperaturen kan synke fra normale 42 til rundt 20 grader celcius. Det har hendt at tårnseilerunger har sultet i åtte til ti døgn med et vekttap på omkring 50 prosent, og likevel klart seg. Men mange unger dør av kulde og sult.

Dvaleperiodene forlenger ungenes reirtid og vekst. Det gir problemer for tårnseilere i nord. Allerede i august må unge og gamle være reiseklare. Rimfrost og nyis øker ikke akkurat utvalget av insekter eller trivselen for tårnseilene.

Trekker til Afrika

Tårnseilerne blir ikke lenge hos oss. Kanskje kan du si at de egentlig er trofaste gjester, snarere enn fastboende hos oss.

De drar til Sør-Afrika allerede i august – september. Der lever de som luftbårne nomader, alltid på vei mot trakter der regnet har falt og satt fart på insektlivet.