Større avkom når fisken får velge make

At mennesker velger partnere til utrydningstruete dyr er ikke nødvendigvis en god idé, mener forsker.

I 1998 hentet professor Gunilla Rosenqvist en gjeng med guppyer på Trinidad, og disse har nå vært forskningsfisk ved NTNU i mange generasjoner. (Foto: Ida Korneliussen)
I 1998 hentet professor Gunilla Rosenqvist en gjeng med guppyer på Trinidad, og disse har nå vært forskningsfisk ved NTNU i mange generasjoner. (Foto: Ida Korneliussen)

Antall utrydningstruete arter på verdensbasis øker stadig. Omtrent 56 000 dyre- og plantearter er nå registrert som truede, ifølge Verdens naturfond, WWF.

Et av tiltakene man bruker for å bevare truete dyr, er å pare dem med artsfrender som hentes inn langveisfra.

På den måten bevarer man det genetiske mangfoldet, og unngår innavl som kan føre til sykdommer.

Men en ny, norsk studie stiller spørsmålstegn ved om dette er en god ide.

Større barn

- Vi så at de guppyene som fikk velge partner selv fødte større barn enn de som fikk tildelt partner, forteller Gunilla Rosenqvist.

Hun er professor ved NTNUs Institutt for biologi.

Forskerne undersøkte guppyer, fordi det naturlig nok ikke er lurt å bruke utrydningstruete dyr i slike studier.

Og det var også nyttig at guppyene ikke lever så lenge, sier forskeren.

- De blir kjønnsmodne allerede når de er tre måneder gamle.

Dermed kunne forskerne i løpet av kort tid studere den biologiske påvirkningen partnervalget hadde på fiskene etter tolv generasjoner.

Arrangert guppyekteskap

På samme måte som når truete dyrearter skal pares fant NTNU-forskerne genetisk forskjellige partnere til den ene studiegruppen.

- Disse fikk bare en partner hver av oss, sier Rosenqvist.

Den andre gruppen delte akvarium med en gjeng artsfrender, ti hanner og ti hunner, og fikk selv velge hvem som skulle være guppymor eller guppyfar til sine små.

Både mennesker og dyr har biologiske drifter vi ikke tenker over, men som gjør at vi tiltrekkes av en partner som passer bra genetisk.

Men hva som gjør at to dyr passer bedre eller dårligere sammen er det ikke full forskningsforståelse for, dermed kan det tas ordentlig med i betraktingen når truete dyr skal tildeles en partner.

Og når Rosenqvist valgte partner for guppyene ble ungene mindre.

- Vi vet at det er gunstig å være stor i naturen, sier hun.

I mange paringsprosjekter av utrydningstruete dyr er målet å slippe dyrene ut i det fri.

- Her i vår studie bor fiskene trygt, og de har ingen konkurranse om mat eller noen fiender som kan ta livet av dem, sier Rosenqvist.

Det er ikke sikkert at de små fiskene ville vært like levedyktige ute i naturen.

- Vi vet ikke konkret hvorfor disse barna ble mindre. Det blir en del av den videre studien vi er i gang med, sier Rosenqvist. Her venter en enslig guppyhunn på å få sin tildelte partner. (Foto: Ida Korneliussen)
- Vi vet ikke konkret hvorfor disse barna ble mindre. Det blir en del av den videre studien vi er i gang med, sier Rosenqvist. Her venter en enslig guppyhunn på å få sin tildelte partner. (Foto: Ida Korneliussen)

Gener, eller ikke gener

Det er mange forskjeller på fisk og pandabjørn, men Rosenqvist mener resultatene kan være overførbare til landdyr.

En del av dagens truete dyrearter trenger menneskehjelp til å finne seg partner, og variasjon i genene har sine fordeler.

- Vi mener derfor ikke at det er dumt å pare etter genetikk, men det blir en avveining når man ser at det kan føre til fysiske forandringer, sier forskeren.

Det er flere resultater fra forsøkene som ikke er ferdiganalysert, blant annet la forskerne merke til at fiskene skiftet farge:

- Etter 12 generasjoner har de som har høyere innavlsgrad mindre oransje farge.

- Vi skal analysere resultatene videre, og blant annet se på om konkurransen påvirket fargen, forteller Rosenqvist.

Powered by Labrador CMS