Annonse

Nålefiskenes skjulte liv i tangen

Hanner blir helst drektige med flere hunner på en gang. Nålefiskene har mange hemmeligheter på lager.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hos tangsnelle er det hannen (bildet) som blir gravid. Et forskningsmiljø i Gøteborg bruker denne gruppen fisker til å få ny kunnskap om seksuelt utvalg og foreldrenes betydning for oppfostring. (Foto: Gry Sagebakken)

Tangsnelle og andre nålefisker

- Tangsnelle kan bli 30 centimeter lang og finnes langs store deler av norskekysten.

- Den hører til nålefiskene, som det finnes flere arter av langs norskekysten.

- De andre artene er liten kantnål, stor kantnål, stor havnål og liten havnål. Også krumsnutet havnål skal det være mulig å finne.

- Alle er langstrakte rørformede fisker. Munnen er liten og sitter ytterst på den forlengede snuten.

- Også sjøhestene hører til nålefiskfamilien Syngnathidae, men sjøhest må man litt lenger sør i Europa for å finne.

Kilde: Bent J. Muus og Jørgen G. Nielsen: Våre saltvannsfisker. Oslo 1998.

Nålefisker finnes langs store deler av norskekysten. En av artene er kamuflasjeeksperten tangsnelle.

Skal du feriere ved kysten i sommer, er tangsnelle en av fiskene du kan finne på en oppdagelsesferd i tangen. Ålegress, en plante som vokser på grunt vann, er også et yndet tilholdssted.

- Tangsnelle er ganske vanlig, men godt kamuflert. Om man går langs stranda og rusker litt i tangen eller i ålegressengene skal man kunne finne den, sier norske Gry Sagebakken, som er doktorgradsstipendiat ved Göteborgs universitet og forsker på denne underlige fisken.

Takket være den lange og smale kroppen ligner tangsnelle på tang eller ålegress.

- De er ikke flinke til å svømme. For å unngå å bli spist har de ikke satset på å stikke unna, men på å gjemme seg, forklarer Sagebakken.

Gravid hann

Sagebakkens forskningsmiljø i Gøteborg er interessert i tangsnellene fordi de praktiserer uvanlige kjønnsroller.

I likhet med hos flere andre nålefisker, er det hannen som blir drektig.

Under parringen overfører hunnen egg til en rugepose eller rugelomme hannen har på buken. Der befruktes eggene. Fiskefostrene, embryoene, næres og passes på av hannen til de er ferdig utviklet.

Velger ut

Det vil si, ikke alle kommer så langt at blir små, nye tangsneller. I en fersk studie viser Sagebakken og hennes medforfattere at antall hunner hannen parrer seg med har betydning for hvor mange av avkommet som vokser opp.

Tangsnellene er lite trofaste og hannen kan gjerne ta i mot egg fra flere hunner.
[gallery:1]
En større andel av eggene utvikles når hannen har fått egg fra flere hunner enn når den har fått egg bare fra én, går det fram av studien, som er publisert i tidsskriftet Behavioral Ecology.

To og en halv uke inn i svangerskapet hadde de hannene som var parret med kun én hunn markert færre levende embryoer igjen enn de som var parret med to hunner.

Mangfold i ungeflokken

Resultatet knyttes til at fostrene får næring fra hannen gjennom en slags morkake inne i rugeposen. Hannen kan styre næringstilgang og også absorbere fostre som næringsopptak til egen kropp under svangerskapet.

Hypotesen er at hannen investerer mer i embryoene når det er egg fra to hunner i rugeposen enn når det bare er egg fra én hunn der. Dette kan forklares med at det kan være en evolusjonsmessig fordel for hannen å ha maksimal genetisk spredning i hvert kull.

Tangsnelle-hannen er altså ikke noen drømmepappa.

- Hunnen synes antagelig ikke noe om at hannen absorberer en del av hunnens egg. Men i og med at hannen har kontroll, så kan ikke hunnene påvirke det direkte, sier Sagebakken.

I en større sammenheng er forskningen på tangsnelle interessant for biologene fordi disse fiskene kan hjelpe forskerne å forstå mer om foreldreatferd og seksuell seleksjon hos dyr.

• Se artikkelen: Gravid hann sorterer avkommet

Én måned

Tangsnellehannen bærer på eggene i en drøy måned. Rugeposen kan romme 10 til 200 egg. I det frie liv ute i tangen vil hver hann i gjennomsnitt få egg fra mer enn tre hunner.

Norske Gry Sagebakken, som arbeider med en doktorgrad i biologi, fanger inn tangsneller med finmasket fiskeredskap i den svenske skjærgården. (Foto: Trygve Finkelsen)


Dette varierer imidlertid fra bestand til bestand.

I en europeisk undersøkelse viste det seg at de mest monogame tangsnellene fantes i Italia, forteller Sagebakken.

Om forskerne har rett i at hannen tar bedre vare på embryoene i en genetisk mangfoldig rugepose, vil være en fordel for tangsnelle-hunnene å overlate eggene sine til en rundbrenner av en hann. Flere av eggene vil da utvikles.

Men det kan også lønne seg for hunnene å drive risikospredning.

- Om de har valget, lønner det seg å fordele sine egg hos flere hanner heller enn å fylle opp hos én, sier Sagebakken.

Dette valget er neppe til stede for alle hunnene. Det er nemlig konkurranse blant hunnene om å forplante seg.

Fanger inn

Sagebakkens team ved Göteborgs universitet fanger inn tangsnelle i den svenske skjærgården ved den marinbiologiske stasjonen Kristineberg i Lysekil sør for Strømstad.

Det gjør de med en finmasket liten trål som dras etter en liten båt. Etter å ha blitt fanget inn og sortert overføres tangsnellene til vanntanker.

- Vi jobber veldig mye for at de skal ha et godt liv. Vi bruker flere timer daglig på å få tak i mat de liker, forsikrer Sagebakken.

Tangsnelledietten består av smådyr – fiskeyngel, krepsdyr og dyreplankton som fisken suger i seg med den trompetformede munnen. Det er lett å tenke seg at det er arbeidskrevende å holde tangsnellene med mat når alle disse smådyra skal fanges.

Leker ålegress

Tangsnellene kan leve i inntil to år, og forskerne kan ofte ha mange tangsneller å passe på inne i vanntankene sine samtidig.

- Har de personlighet?

- De følger i hvert fall veldig godt med. Dersom de tror at du ser på dem later de som er ålegress som står og svaier i havet, forteller forskeren.

Tangsnellene-hannene er uvanlige med sitt svangerskap, men ikke uvanlige når det kommer til stykket.

Sagebakken påpeker at det er stort mangfold av kjønnsroller i fiskeverdenen. Det er en rekke arter der hannen tar vare på ungene, enten ved å bygge et reir eller ved å bære rundt på dem.

Hos tangsnellenes slektninger sjøhestene er det også hannen som er drektig, men i motsetning til de lite trofaste tangsnellene, former sjøhester livslange par.

• Se artikkelen: Sjøhesthanner liker store damer

Referanse:
Gry Sagebakken, Ingrid Ahnesjö, Ines Braga Goncalves og Charlotta Kvarnemo, Multiply mated males show higher embryo survival in a paternally caring fish, Behavioral Ecology, publisert online 24. mars 2011

Powered by Labrador CMS