- Evolusjonslæren er en håpløs teori

Zoolog ved Stavanger Museum sier at han ikke tror på utviklingslæren. – Folk må få lov til å tro hva de vil, mener museets leder.

Publisert
"En tidligere kollega av zoologen sier at utspillene i Stavanger Aftenblad er flaue og pinlige for både Stavanger by og for Stavanger Museum. (Foto: Mercy/Wikimedia Commons)"
"En tidligere kollega av zoologen sier at utspillene i Stavanger Aftenblad er flaue og pinlige for både Stavanger by og for Stavanger Museum. (Foto: Mercy/Wikimedia Commons)"

Stavanger Museum

Museet ble grunnlagt i 1877.

Hovedbygningen som huser museet  i dag ble bygget i 1893. 

I hovedmuseet finnes nå en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling, og et bibliotek.

Stavanger Museum består av tilsammen åtte anlegg: Stavanger Museum Muségata 16, Stavanger Sjøfartsmuseum, Norsk Hermetikkmuseum, Ledaal, Breidablikk museum, Den kombinerede Indretning, Norsk Grafisk Museum og Norsk Barnemuseum.

Etter planen skal Stavanger Museum slås sammen med Rogaland Kunstmuseum til neste år.

Lenker: Stavanger Museum, Stavanger Kommune

Intelligent design

Er en oppfatning om at planter og dyr ikke kan ha oppstått ved naturlig evolusjon, og i stedet må være utformet av en intelligent årsak eller kraft.

Uttrykket stammer fra høyesterettssaken Edwards v. Aguillard som omhandlet separasjonen av kirke og stat i USA. Begrepet ble brukt hyppigere utover nittitallet.

Hevdes å være en vitenskaplig teori, og tilhengerne prøver å omdefinere vitenskap til å ta høyde for overnaturlige forklaringer.

Den amerikanske konservative tankesmia The Discovery Institute i USA er en av bevegelsens viktigste institusjoner.

Lenke: Wikipedia
 

- Evolusjonslæren er en håpløs teori som skolebarn ikke bør indoktrineres i. En så finstemt natur må være designet av Gud, sier zoolog og ornitolog ved Stavanger Museum Kolbjørn Skipsnes til Stavanger Aftenblad.

- Jeg synes dette er et problem for ledelsen ved museet, at de har ansatte som åpenbart ikke har kompetanse innenfor det de skal formidle om, sier biolog Nils Christian Stenseth.

- Flaut for Stavanger

En tidligere kollega av Skipnes, Harald Otto Liebich, sier til forskning.no at utspillene til Skipnes i Stavanger Aftenblad er flaue og pinlige for både Stavanger by og for Stavanger Museum.

Liebich sier zoologens personlige tro har gjort at han har reservert seg mot å ha noe å gjøre med museets kommende utstilling ”Mot naturens orden”, som handler om homoseksualitet i dyreriket.

Men i følge avdelingslederen på Zoologisk avdeling ved Stavanger Museum, Olav Runde, har ikke Skipses’ personlige overbevisninger hatt noen innvirkning på hans evne til å utføre jobben som kurator ved museet.

- Folk må få lov til å tro hva de vil, sier Runde til forskning.no.

- Var fra forskjellige planeter

Liebich var lektor ved museet da Skipnes ble tilsatt der på midten av åttitallet. Ifølge Liebich hadde de to store vanskeligheter med å jobbe sammen.

- Hans personlige tro gikk utover jobben hans som konservator og museumsleder. Da han ble tilsatt var det ikke mulig for meg å jobbe der lenger.

- Vi var fra helt forskjellige planeter, og han var i mot alt jeg står for faglig, og jeg advarte museet mot å ansette ham, sier Liebich.

Problemer ved mutasjon

Skipnes sier han har tre faglige hovedinnvendinger mot utviklingslæren.

- Jeg tror ikke at mutasjoner, altså endringer i arvestoffet, sammen med naturlig utvelgelse kan føre til utviklingen av arter, slik evolusjonister tror, sier Skipnes til Stavanger Aftenblad.

Han spør hvordan mutasjoner kan gi opphav til nye arter, når de fleste mutasjoner som regel er skadelige og fører til sykdom og handikap.

Biologiprofessor Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo sier til forskning.no at det er riktig at mutasjoner kan føre til sykdom og død, men sier også at noen mutasjoner er til fordel for arter.

- Det at han henger seg opp i mutasjon, det går tilbake til en diskusjon som utspant seg på begynnelsen av 1900-tallet, før den store syntesen i 1930.

"Skipnes mener at en natur som er så finstemt som vår må være designet av Gud. (Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)"
"Skipnes mener at en natur som er så finstemt som vår må være designet av Gud. (Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)"

- Da så man på genetikken og darwinisme som to alternative forklaringer, og hadde problemer med å forstå at mutasjonene kunne føre til en evolusjon. Men koblet med det naturlige utvalg, så vil de mutasjonene som gir fordeler bli plukket opp, sier Stenseth.

Livets opprinnelse

Videre sier Skipnes at det går mot naturlovene å mene at ikke-levende atomer kan bli til organisk liv.

- Den første celle måtte jo ha mange egenskaper for å leve, som formeringsevne og fordøyelse. Dessuten må den ha mat å leve av. Urcellen kunne jo ikke spise gråstein.

Til dette sier Stenseth at livets begynnelse er et problem vi i dag ikke har svar på, men han mener det er en generell oppfatning at et tilsvarende prinsipp som naturlig utvalg er operativt.

- Hvis du har kjemiske substanser, som i en populasjon har egenskapen arv og har variasjon i populasjonen, så vil en evolusjonsprosess kunne skje, sier han.

Kjetill S. Jakobsen er administrerende direktør i Genpoint, og tidligere professor ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Han mener at argumentet med at urcellen ikke kan spise gråstein er urimelig, og kaller det en tegneserieoppfatning.

- Energien fra sola har jo alltid vært her, og prosesser som fotosyntese, og andre enklere varianter av denne, kan bruke sola til å danne energi, sier Jakobsen til forskning.no.

Evolusjon og fosteret

Skipnes’ tredje og siste innvending mot utviklingslæren dreier seg om at fosterutviklingen ikke kan bevise evolusjon.

- Man hevder at dyrearter i fosterutviklingen gjennomgår tidligere arters stadier. Når fostrene når fiskestadiet, skal det ha gjelleanlegg.

- Men det finnes intet gen for gjeller hos mennesket. Dersom det hadde skjedd en utvikling gjennom seleksjon, ville slike gener blitt selektert bort for lengst i vår egen art. Hvorfor skal menneskefostre etterligne fiskestadiet, undrer jeg på.

Stenseth sier at evolusjon aldri blir vist gjennom fosterutviklingen. Han forteller at fosterutviklingen til en viss grad repeterer den evolusjonære utviklingen, men at fosterutviklingen ikke kan brukes som noe bevis på at evolusjon har skjedd.

"Stenseth sier at fosterets utvikling ikke beviser evolusjonslæren. Illustrasjonsfoto: www.clipart.com"
"Stenseth sier at fosterets utvikling ikke beviser evolusjonslæren. Illustrasjonsfoto: www.clipart.com"

- Evolusjon blir bevist ved at det finnes ulike former opp gjennom de geologiske lagene. Da står vi hele tiden overfor såkalte missing links, men samtidig finner man også missing links nettopp i de lagene man forventer å finne dem - noe som er konsistent med evolusjonslæren, sier han.

- Underlig og kritikkverdig

Stenseth føler det er vanskelig å forstå at en zoolog kan tro på intelligent design.

- Jeg synes det er veldig underlig og kritikkverdig at denne type personer jobber i formidling av naturvitenskap, avslutter han.

Markerte ikke Darwins fødselsdag

Liebich kritiserer også Stavanger Museum for ikke å markere årets 200-års jubileum for Darwins fødselsdag tydelig nok.

– Museets holdning virker nølende og lunken. Darwins fødselsdag er allerede blitt markert i Tromsø. Hans doble jubileum markeres ved de naturhistoriske museene i Oslo, i Trondheim og i Bergen der også fødselsdagen er markert, sier Liebich til Stavanger Aftenblad.

Han sier han omsider fikk svar fra museet om at de ville ha en utstilling i november.

- Det er langt ut i jubileumsåret at det virker besynderlig. Jeg ville ha trodd et naturhistorisk museum ville sett det som sin oppgave å vise fram fra enestående samlinger som kan anskueliggjøre evolusjonen og slektskapet mellom artene. Nå virker det mer som en nødløsning, sier Liebich.

- Alle blir jo født

Men i følge museumsleder Runde har museet sitt på det tørre.

- Stavanger Museum er selvfølgelig ikke i mot utviklingslæren, og vi har flere utstillinger i år som omhandler ulike aspekter ved Darwins teorier.

- Det er jo ikke noe å markere at han ble født, for det blir jo alle. Det vi markerer er utgivelsen av Artenes Opprinnelse, og den kom ut i november for 150 år siden, avslutter Runde.

Skipnes selv ville ikke uttale seg til forskning.no.