Du har kanskje hørt at elefanter aldri glemmer, men visste du at de har en sjette tå?

Britiske og tyske forskere har nå funnet ut at en tålignende knokkel hos elefantene spiller en vesentlig rolle for måten de går på.

Den ekstra tåa ligger dypt inne i elefantfoten og er ikke synlig til daglig. På grunn av den tjukke elfanthuden er den knapt nok synlig på røngten heller.

Gransker man skjelettet til en elefant kommer imidlertid den ekstra tåa til syne. Overført til mennesker ville den ligget bak stortåa, på kanten av foten - omtrent på høyde med vristen. Da snakker vi om bakfoten.

Den ekstra tåa på framfoten ville ligget mellom din tommel og pekefinger.

Går på tåspissene

Vitsen om elefanten som listet seg rundt på tærne i kjøleskapet for å ikke sette spor i leverpostein er kanskje ikke helt sann. Men den går faktisk på tærne.

Elefantene er nemlig på tross av sin størrelse tågjengere på samme måte som hester, rever og griser. De går ikke på hele fotbladet som mennesker og bjørner gjør.

Utenfra ser det ikke slik ut. Det skyldes at elefantene har ei stor fettpute under foten som de setter i bakken når den går. Fettputa kan sammenlignes med vår hæl.

Takket være denne kan elefantene i motsetning til andre tågjengere stemple foten kraftig i bakken når de føler behov for det. De har også en stor fot som fordeler kroppsvekt over en stor flate.

Falsk tå

Forskerne mener nå at den ekstra tåa kan være en nøkkel til å forstå hvordan fettputa er utviklet. Tåa kan være en støtte for fettputa, og bidrar til å forklare at den greier å bære hele den enorme kroppsvekten.

Dette er ikke noen ekte tå, men en knokkel utviklet fra et såkalt sesamben. Seseamben er knokler som finnes hos alle dyr i tilknytning til sener og ledd.

Den nye studien hevder at elefantenes forfedre gikk med flat fot. Etter hvert som de ble større og tyngre utviklet denne dyregruppa gange på tærne.

Dette kan ha skjedd for 40 millioner år siden og den spesielle tåa kan ha utvillet seg i takt med dette.

Pandaens tommel

Den sjette elefanttåa sammenlignes med pandaenes sjette tommel, som egentlig ikke er en tommel men et lite bein i håndleddet som egner seg godt til å gripe bambus med.

Pandatommelen og elefanttåa har det til felles at dette er deler av kroppen som opprinnelig har hatt en annen funksjon, men som i løpet av evolusjonen har fått en ny rolle.

Også moldvarper og frosker har utviklet lignende ekstra tær og falske tomler, skriver forskerne i tidsskriftet Science. Andre eksempler på lignende tilpasninger er framføttene hos hvaler som har blitt sveiver som ikke brukes til framdrift, men til å manøvrere med.

Referanse:
John R. Hutchinson, Cyrille Delmer, Charlotte E. Miller, Thomas Hildebrandt, Andrew A. Pitsillides og Alan Boyde: ”From Flat Foot to Fat Foot: Structure, Ontogeny, Function, and Evolution of Elephant “Sixth Toes”, Science 23. desember 2011.

Artikkelen er endret 28. desember 2011 kl. 12.15.