Spikeren i kista for kaldblodige dinoer

Årringer i dinosaurens skjellett er ikke bevis for at fortidens kjemper var kaldblodige.

Var dinosaurene avhengige av solas stråler for å fungere, slik som dagens slanger, eller hadde de sin egen indre termostat? Det første alternativet blir stadig mer usannsynlig. (Foto: (Illustrasjon: Pavel Riha))
Var dinosaurene avhengige av solas stråler for å fungere, slik som dagens slanger, eller hadde de sin egen indre termostat? Det første alternativet blir stadig mer usannsynlig. (Foto: (Illustrasjon: Pavel Riha))

Debatten om dinosaurene var varmblodige eller kaldblodige, det som i dag kalles entoterme eller ektoterme, har rullet og gått i årevis.

Nå mener spanske forskere, som har samarbeidet med en norsk biolog, at de har avsluttet den én gang for alle:

De har analysert hovedargumentet som skulle tilsi at dinosaurene var ektoterme – at de ikke selv kunne regulere sin egen kroppsvarme, på samme måte som for eksempel slanger – og funnet at det absolutt ikke holder mål:

Det at dinosaurene hadde periodevise opphold i veksten i ungdommen er ikke et argument for ektotermi, for også endoterme – varmblodige – dyr har samme vekstmønster.

Ikke bare putter studien spikeren i kista for teorien om saktegående, reptilaktige dinosaurer. Ronny Aanes, den norske forskeren som har bidratt med analyser til studien, mener den kan gi oss nye innsikter i fortidens klima.

Periodevis stopp i vekst

I fossile bein etter dinosaurer finner man såkalte lines of arrested growth (LAGs). Disse kan sammenlignes med årringene på et tre:

Det er mørke felter i beina, der veksten har stoppet opp, og så er det lysere felter mellom ”årringene”, som er den delen av beinet som ble dannet mens dyret vokste.

Teorien er at om vinteren, eller i tørkesesongen i varmere strøk, senker dyrene stoffskiftet sitt fordi det er mindre mat tilgjengelig. For ektoterme dyr betyr kulde og tørke at de ikke klarer å holde kroppstemperaturen på et like høyt nivå som om sommeren, fordi det meste av energien går på å holde essensielle organer i gang.

Endoterme dyr mente man derimot har et så høyt naturlig stoffskifte og en så god indre reguleringsevne at de ikke trenger å stoppe opp veksten i nedgangstider. Dermed antok man at vekstringer i beina var en indikasjon på at dyrene var ektoterme, eller kaldblodige.

Det var bare ett gapende hull i den teorien: Det har også vært rapportert om vekstringer i beina etter endoterme dyr.

Både varmblodige og kaldblodige stopper om vinteren

Meike Köhler og tre andre kolleger Universitat Autònoma de Barcelona i Spania var i utgangspunktet ikke ute etter å avgjøre endotermi-ektotermi-debatten da de startet studien. De ville først og fremst forstå fysiologien til dagens pattedyr bedre, og hvilken rolle miljøet spiller i dyras utvikling.

De har samlet inn materiale fra 41 forskjellige drøvtyggere fra 36 forskjellige steder i verden – fra Sør-Afrika i sør til Svalbard i nord, og analysert deres vekstmønstre. Og i løpet av det arbeidet ble det klart at forskerne plutselig satt på et av de sterkeste kortene for å avgjøre en årelang paleontologidebatt.

For alle artene og på alle de forskjellige stedene er resultatet nemlig det samme:

Varmblodige pattedyr har også periodiske vekststopp som følge av sesongbaserte dårlige tider; også reinskalver og antilopekalver vokser mindre når det er kaldt, eller tørt, rundt dem og mer når varmen eller regnet bringer med seg mat og vann i overflod.

Dette tverrsnittet av et rådyrbein viser tydelige stoppede vekstlinjer (LAGs) i blått. De brune områdene innimellom er områder der beinet har vokst mens dyret levde det gode sommerliv. (Foto: Meike Köhler)
Dette tverrsnittet av et rådyrbein viser tydelige stoppede vekstlinjer (LAGs) i blått. De brune områdene innimellom er områder der beinet har vokst mens dyret levde det gode sommerliv. (Foto: Meike Köhler)

– Sterk indikasjon på endotermi

Ronny Aanes, som i dag blant annet arbeider ved Center for Conservation Biology (CCB) ved NTNU i Trondheim, er biolog og ekspert på populasjonsøkologi. Med denne studien fikk han sin debut som dinosaurforsker.

– Jeg arbeidet med rein da jeg var ved Norsk polarinstitutt, og reinen er en av artene som analyseres spesielt i studien, forklarer han for forskning.no.

Fordi reinen er den drøvtyggeren i verden som lever lengst mot nord, var den av spesiell interesse for forskerne. Den er et eksempel på et varmblodig dyr som er utsatt for ekstreme ”nedgangstider”, i løpet av den lange arktiske vinteren.

– Det vi har sett i studien, er at det samme gjelder for ektoterme og endoterme dyr – begge har stopp i veksten i perioder med lite ressurser, og det er en sterk indikasjon på at dinosaurene ikke var ektoterme, sier Aanes.

Kan lese klima i skjelletene

Ronny Aanes (Foto: privat)
Ronny Aanes (Foto: privat)

Strengt tatt viser studien kun at dinosaurene ikke nødvendigvis var kaldblodige. Den gir fortsatt ikke noe grunnleggende og uomtvistelig bevis for at de faktisk var varmblodige.

De fleste indikasjoner peker imidlertid den veien. Aanes forteller at dinosaurenes størrelse i seg selv er et bevis for endotermi.

– Vi kjenner ikke til ektoterme dyr, slik som reptiler, som har vært eller er så store. Stor fysisk kropp er som regel forbundet med endotermi, for det rett og slett kreves en viss konstant kroppstemperatur for å klare å vokse seg så stor, sier han.

For Aanes er veien tilbake til klimaforskningen – hans egentlige felt – kort.

– Vi på CCB ser muligheter til å bruke denne metoden for å se hva vekstlinjene kan fortelle oss om tidligere klima og effekter av klimaendringer på forskjellige arter. Med det rette materialet kan vi si noe om langtidseffektene av endringer i klima på livshistorie og evolusjon av ulike arter. Det kan gi oss en mulighet til å se indikasjoner på klimavariasjoner mye lenger tilbake enn en forskers levetid, sier han.

Kilde:

M. Köhler m.fl. (2012) Seasonal bone growth and physiology in endotherms shed light on dinosaur physiology. Nature, publisert online 28. juni 2012 (les sammendrag)

Powered by Labrador CMS