Mye tyder på at vulkanen Grímsvötn gjør seg klar til å bryte ut, skriver Dave McGarvie i en artikkel i The Conversation. Han er vulkanolog ved Lancaster University, og forteller hvordan et eventuelt utbrudd kan komme til å arte seg.

Artikkelen hans kommer i kjølvannet av at den islandske meteorologtjenesten har hevet farenivået for Grímsvötn. Hyppigere jordskjelv og gasser fra magma er blant indikatorene.

Farenivået har gått fra grønt til gult, og systemet består av fire nivåer: grønt, gult, oransje og rødt. Grønt betyr stabilt og trygt, rødt betyr utbrudd når som helst.

Gult farenivå betyr at Grímsvötn har blitt mer urolig.

Trøbbel for flytrafikken

Aske fra vulkaner har tidligere skapt problemer for flytrafikken. Akkurat nå er vi inne i en tid der flyselskapene blir utfordret av covid-19 - og spørsmålet er om et vulkanutbrudd kan gjøre vondt verre.

Da vulkanen Eyjafjallajökull hadde utbrudd i 2010, førte det med seg omtrent 100 000 kansellerte flyvninger.

Men vulkaner kjenner ingen grenser, ei heller lar de seg stoppe av en pandemi.

Grímsvötn hadde et utbrudd i 2011, og sendte aske 20 kilometer ut i atmosfæren. Utbruddet skal ha vært uvanlig kraftig – og utbruddet til Eyjafjallajökull i 2010 var bare småsaker i forhold.

Men det større utbruddet i 2011 førte likevel ikke til mer enn 900 kansellerte flyvninger, kontra 100 000, slik det mindre utbruddet presterte. Hvorfor det?

Små partikler ødelegger store motorer

Før utbruddet i 2011 forklarte Helene Duprat i en forskning.no-artikkel at askepartiklene fra Grímsvötn er større, og at de derfor vil falle ned igjen fortere. Duprat var den gang doktorgradsstudent i geologi.

Det kan være litt uforståelig at ørsmå askepartikler kan skape så store problemer for gigantiske doninger.

Men ettersom mikroskopiske partikler fra en slik askesky kan sandblåse vinduene i fly og ødelegge motorene, ble nesten hele Europas flytrafikk stanset i flere dager etter Eyafjellajökull-utbruddet, forklarte Duprat.

Det er noen viktige forskjeller mellom Eyafjallajökull og Grímsvötn. Sistnevnte ligger for det meste under is, og det er også under isen de siste utbruddene har oppstått, forteller McGarvie i The Conversation.

Naturens varmekabler

Grímsvötn-vulkanen genererer ifølge vulkanologen uvanlig mye varme. Det gjør at en innsjø av smeltet is danner seg under et lokk av is. Denne innsjøen kan være 100 meter dyp, og ha opptil 260 meter is over seg.

Men plutselig finner vannet veien ut under isen. Vannet ender opp omtrent 45 kilometer unna, der isbreen tar slutt. Vannet som flommer ut under breen har tidligere vasket vekk både veier og broer, slik Irish Times skrev om i 1996.

På den positive siden - smeltevannet overvåkes, og man klarer å forutse hvor det kommer til å ende opp. Slik får man tid til å evakuere og sperre veier, slik at flommen ikke tar menneskeliv.

Som å løfte lokket av en trykkoker

Men når smeltevannet har funnet veien ut, er det gjerne ikke lenge før vulkanen får et utbrudd, forteller vulkanologen. Den er nemlig sensitiv mot trykkforandringer.

Det blir litt som å ta av lokket på en trykkoker, skriver McGarvie; trykket på toppen av vulkanen forsvinner med vannet – og nettopp det har trigget utbrudd fra Grímsvötn flere ganger.

Grímsvötn er en av vulkanene med flest utbrudd på Island. Forskere ser et mønster i at et større utbrudd finner sted én gang på 150 og 200 år, og mindre utbrudd med fire til 15 års mellomrom. Etter det store utbruddet i 2011, forventes det neste å være lite.

Våt aske svever dårlig

Kontakten med is og vann på overflaten krever mye energi fra små utbrudd. Det gjør asken våt og tung, og ifølge McGarvie forhindrer det at asken forsvinner lenger enn noen titalls kilometer fra utbruddet. En god nyhet for både islendere og flyene som er i lufta tross pandemien.

Men man skal ta visse forbehold. Man vet nemlig ikke sikkert om utbruddet kommer til å bli lite eller stort. Selv om Grímsvötn så langt har fulgt et mønster, kan ingen garantere at det fortsetter, skriver McGarvie.

Og man vet heller ikke sikkert når utbruddet kommer: det er sjeldent mulig å spå den eksakte datoen.

Stephen R. Sparks fortalte om vulkanenes uforutsigbarhet på et foredrag i 2011, og det ble omtalt i en forskning.no-artikkel fra Universitetet i Oslo.

– Vulkaner er kompliserte ting. Risiko og konsekvenser kan være vanskelige å beregne. Det er ikke alltid mulig å forutsi et utbrudd, konstaterte han.