Europas øyne retter seg igjen nervøst mot Island etter at en av øyas utallige vulkaner igjen sender opp askeskyer i atmosfæren.

I fjor vår forårsaket store askeskyer fra vulkanen Eyjafjallajökull store forstyrrelser i det europeiske luftrommet.

Fordi mikroskopiske partikler fra en slik askesky kan sandblåse vinduene i fly og ødelegge motorene, ble nesten hele Europas flytrafikk stanset i flere dager.

Islands mest aktive vulkan

Nå er den islandske trusselen igjen aktuell, men denne gang er det vulkanen Grimsvötn som er synderen. Grimsvötn har jevnlig utbrudd, men det som pågår nå er det største på 100 år.

Om utbruddet vil skape så mange problemer som Eyjafjallajökul gjorde i fjor, er uklart.

Partiklene i askeskyen fra Grimsvötn er større, og vulkanologer mener at de raskere vil dale ned på jorden og ikke, som i fjor, fly rundt og hindre lufttrafikken over tid.

Grimsvötn er Islands mest aktive vulkan og har i de siste århundrene hatt utbrudd omtrent hvert 5-10 år. Forrige gang vulkanen rørte på seg, var i 2004.

Grimsvötn er plassert i en av Islands mest aktive vulkanske soner. Den vulkanske sonen er oppstått fordi Island er på den såkalte midtatlantiske spredningsryggen, som er det området hvor den amerikanske og eurasiske litosfæreplaten beveger seg vekk fra hverandre.

Litosfæren er jordens ytre, stive steinskall, som består av store og små plater som langsomt beveger seg rundt på kloden.

Der platene glir fra hverandre, dannes en delvis smeltet steinmasse som stiger opp i den sprekken som oppstår i spredningsprosessen. Spredningen foregår normalt på havbunnen, på 2-3 kilometers dyp.

Men på Island er spredningssonen blottlagt fordi landets geografiske plassering faller sammen med en «hot spot», en søyle av særlig varmt mantelmateriale som stiger opp fra jordens indre.

Dette spesielle geologiske sammenfallet er årsaken til at Island ble dannet, og årsaken til øyas mange vulkanutbrudd.

Laki-utbruddet endret Europas historie

Grimsvötn er en del av et større, aktivt vulkansk system, og er tett knyttet sammen med de berømte Laki-sprekkene.

Laki-sprekkene er kjent for sitt katastrofale utbrudd i 1783-1784, som påvirket klimaet på hele kloden og endret Europas historie.

Det berømte utbruddet startet 8. juni 1783, da en 25 kilometer lang sprekk med cirka 130 krateråpninger åpnet seg i voldsomme eksplosjoner.

Over de neste 8 månedene spydde Laki-sprekkene, som gradvis ble til en serie av 10 sprekker, ut omtrent 14 kubikkilometer tyntflytende lava, og enorme giftskyer som blant annet besto av den ekstremt giftige flussyren samt svoveldioksid.

Grimsvötn, som ligger like nordøst for Laki-sprekkene, er en del av samme vulkanske system. Denne vulkanen fikk derfor også et utbrudd, som fortsatte helt til 1785.

Laki-utbruddet fikk katastrofale konsekvenser for Europas befolkning.

Sommeren 1783 ble en stor del av Nord-Europa innhyllet i Lakis dødbringende gassky, og det ble rapportert at solen bare var å skimte som et blekt spøkelse på himmelen.

Vulkanen slapp ut mange millioner tonn svoveldioksid, som vinden førte utover Europa.

Svoveldioksidet reagerte med vannet i atmosfæren og dannet sur nedbør, som ødela vegetasjon og avlinger overalt i Europa. Den følgende vinteren var en av de kaldeste i Europas historie.

Mennesker og dyr døde som fluer. Bare på Island førte utbruddet til at 50-80 prosent av kveg, hester og sauer omkom på grunn av fluorforurenset gress, og sur nedbør forårsaket feilslåtte avlinger, som igjen førte til omfattende hungersnød, hvor rundt 25 prosent av øyas befolkning bukket under.

Men gasskyene forårsaket også synkende temperaturer på resten av kloden og feilslåtte avlinger i hele Europa.

På grunn av de klimatiske omveltningene vulkanen forårsaket, oppsto det de følgende årene en så omfattende hungersnød at det fikk oppsiktsvekkende politiske konsekvenser, ettersom sult og fattigdom var den primære årsaken til Den franske revolusjon i 1789.

Referanser

Informasjon om Grimsvötn-utbrudd (Islands Universitet)