Eksplosive vulkaner og variasjoner i solstråling har spilt en nøkkelrolle for temperatursvingninger i Nord-Atlanteren de siste seks hundre årene, viser UiB-forskning.
Regionale klimavariasjoner som for eksempel den lange tørkeperioden i USA på 1930-tallet, hetebølger i Europa de siste årene og variasjoner i styrken på tropiske orkaner knyttes til temperaturvariasjoner i Atlanterhavet.
Årsakene til temperatursvingningene i havet er imidlertid dårlig kjent.
Tidligere har forskere antatt at klimavariasjoner i Atlanteren over tiårsperioder skyldes endringer i store havstrømmer.
Nå viser klimaforskere fra Univeristetet i Bergen (UiB), Uni-Bjerknessenteret og Nansensenteret at også eksplosive vulkanutbrudd påvirker temperatursvingninger i Nord-Atlanteren.
Odd Helge Otterå.
– Klimaeffekter av vulkaner skyldes i stor grad utslipp av svovelgasser høyt opp i atmosfæren.
– Her blir disse gassene raskt omdannet til små partikler som reflekterer en del av det innkommende sollyset slik at det blir lavere gjennomsnittstemperatur på globalt plan, sier Odd Helge Otterå, forsker ved Uni-Bjerknessenteret.
Resultatene av studien er nylig publisert i Nature Geoscience.
Vulkaner påvirker vindene
Men det viser seg at vulkaner også gir varmere vær noen steder på kloden.
– Et stort vulkanutbrudd i tropene gir varmere vintre og mer nedbør i Nordvest-Europa. Grunnen er at vulkanutbruddet forsterker vestavindsbeltet, som gir flere stormer og mer varm luftstrøm fra Atlanteren. Dette skjer spesielt ved vinterstid, sier professor Helge Drange ved Geofysisk institutt, UiB.
Men effekten av et vulkanutbrudd er i stor grad avhengig av hvor utbruddet skjer. I tropene vil de vulkanske partiklene, på grunn av stigende luftmasser, lett og effektivt bli transportert høyt opp i atmosfæren og deretter mot begge polene.
Partiklene vil derfor spre seg over større områder og ha større virkninger enn for vulkanutbrudd nær polene.
– Vulkanutbruddet ved Eyafjallajökull i vår kan regnes som en kinaputt i forhold til de store tropiske vulkanutbruddene, som i Filippinene i 1991 eller i Indonesia i 1815, sier Odd Helge Otterå.
Simulerte seks hundre år
Helge Drange.
Otterå og Drange har tilhørt en forskergruppe som sammenlignet observerte og simulerte klimavariasjoner i Nord-Atlanteren seks hundre år tilbake i tid.
Gruppen simulerte klimaet med Bergen klimamodell som kobler data fra atmosfære og hav etter matematiske modeller.
Da ytre klimapåvirkninger fra sol, vulkaner og drivhusgasser ble holdt utenfor var havsirkulasjonen den viktigste faktoren for å forstå de simulerte temperaturendringene i havet.
Annonse
Når forskerne derimot tok hensyn til historiske variasjoner i solstråling og vulkanaktivitet så viste det seg at disse hadde stor innvirkning på havtemperaturen i Atlanteren.
– At solen påvirker havtemperaturen er kanskje ikke så overraskende. At vulkaner spiller en såpass stor rolle for både vinder og havsirkulasjon i Nord-Atlanteren er kanskje mer overraskende, sier Otterå.
Gir bedre værvarsling
Den viktigste forskningsmessige konsekvensen med denne studien, er at vi må inkludere vulkaner og sol for å forstå væranalyser tilbake i tid, i følge Helge Drange.
– I tillegg vil en få bedre værvarslinger i ti og tjueårsperspektiv, når en tar høyde for endringer solinnstråling og effekten av vulkaner, i følge Drange.
Det øverste grafen viser variasjoner i overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren i en modellkjøring som inkluderer historiske variasjoner i solinnstråling og effekten av vulkanutbrudd (blå kurve), og i en modellkjøring som i tillegg til de naturlige klimapådrivene også inkluderer menneskeskapte utslipp av klimagasser for de siste 150 årene (rød kurve). Den nederste grafen viser variasjoner i styrken til havsirkulasjonen i Atlanterhavet. Denne øker som oftest etter store vulkanutbrudd. Den observerte oppvarmingen i Nord-Atlanteren på 1900-tallet kan ikke forklares av sol og vulkaner alene. Menneskeskapte utslipp av CO2 og andre drivhusgasser til atmosfæren må inkluderes i modellen for å gi en tilsvarende temperaturutvikling som i observasjoner.
